I forteller modus

Har dere fulgt med på Hutrigruta -time for time? Hurtigruta var en utrolig viktig del av min barndom, vi brukte Hurtigruta for å reise å besøke mormor og annen familie i Båtsfjord. Det var en tre timers reise, med sørgående rute til Båtsfjord var det alltid trivelig å reise, ettermiddagsreisen var et nytt eventyr hver gang, og vi følte oss så hjemme på båtene. Men hjem igjen var det tøft, da vi kom til Vardø om vinteren klokka 3 om natta og måtte gå den ca 1,5 km lange turen hjem. Det er jo ikke langt, men forestill deg at du er en syv år gammel jente, som først blir vekket i Båtsfjord for å gå ombord i hurtigruta i 11-12 tida om kvelden, den første timen ombord var man litt våken, alltid spennende å komme om bord, vi fikk kjøpe en kopp kakao, knipse litt på kronesautomaten. Og om det var litt sjø, så drev vi og tok fart og skled over dørsken, i takt med sidegangen på båten. Men selvfølgelig innhentet søvnen den lille kroppen, og man sovnet på en liten skinnbenk i en av de nattestille salongene. Trygt og godt sov man, selv om det ikke var noen seng, mamma og pappa satt i nærheten. Til man da ble vekket 2 timer senere, fordi man var framme i Vardø, og kalde, trøtte og slitne måtte vi da traske hjemover... Og så heldig var den ene av oss tre søstrene som kunne bli bært av Pappa. <3

Hutrigruta brukte vi også når vi reiste rundt på idrettstevner langs kysten, eller når vi måtte til Kirkenes på sykehus. Ofte var vi bare å hentet pakker og last, som kom med båten. Og den største av alle "pakkene" som jeg hentet på Hurtigrutkaia kom i romjulen i 1997. Den kom med "Nordnorge", det skipet som vi har fulgt på TV'skjermen i disse dagene. På sin aller første tur oppover langs kysten så hadde "Nordnorge" med seg min første hest. Shagya Araberen Zwakara. Det var en fantastisk stor opplevelse å leie Zwakara ut av boksen og over den lasterampen. Det å ha fulgt hurtigruta minutt for minutt de siste dagene har vært en vandring i barndommens-minnebok. :-)

Nu e det ikke sånn at vi har sett hvert minutt av sendinga. ;-) Vi har også trent litt hund. Mandag gikk hundene prøvesporene jeg hadde lag ut dagen før. Chanel først, hun er omstendig i sitt sporarbeidet, men hun har hele tiden stålkontroll på hvor sporet er. Det krysset et helt ferskt elgtråkk på starten av det tredje strekket, det ville hun nok gjerne gå etter, men det var ikke vanskelig å forstå hva det var, for da drar hun på som en galning, og i tillegg var det veldig tydelige tråkk etter elgen. Den gikk i retning av Kaisa sitt spor, og jammen hadde den ikke krysset over det sporet også. Chanel gikk sitt spor på 554 meter på 24 minutter ringet fint i et par vinkler, gikk vinkelrett i et par. Vi krysset bekkenen to ganger og det var ikke noe vanskelig. Terrenget var lett kupert, underlaget vekslet mellom vanlig skogslyng, grønn og hvit mose og ganske våt myraktig underlag. Det er bare å tusle bak og stole på at hun finner fram. Og Chanel elsker å gnage seg med skanken ved sporslutt... :-)

Kaisa sitt spor på 635 meter ble gått på 22 minutter. Hun tok føste strekke og første vinkel flott. POå andre strekket gikk vi over et tørt område, med gamle skogsmaskinsår i terrenget og opphold på toppen her, så det var litt utfordrende, men hun løste det fint og alene. Jeg bare merker meg at det kan bli et vanskelig strekke når det er ennå tørrere i terrenget. I neste vinkel måtte hun ringe endel, og hun fant det ferske elgtråkket, og ville gjerne gå ut på det. Jeg tør ikke å si om jeg i en prøvesituasjon hadde blitt med henne på den, eller om jeg hadde holdt henne igjen, jeg hadde merket meg området OM jeg hadde blitt med for å evt. kunne gå tilbake. Men nå holdt jeg henne igjen. og hun jobbet seg videre på strekke tre, flere ganger på de første 40-50 meterene så stoppet hun opp og så lengselsfult i retning mot fersksporet. :-S Også i neste vinkel måtte hun ringe endel, neste strekket jobbet hun veldig fint, før sårleiet (her er det ekstra blod og luker mye) gikk hun opp på overvær og startet å ringe, da havnet hun bak leiet og i sporet igen hvor hun bare søkte ned med nasa og gikk videre. Jeg vurderte å holde henne igjen for å få henne til å jobbe seg bort til leiet, men lot det være, flott at hun jobbet så målbevist på sporet nå. Også i den siste vinkelene ble det litt ringing, og her viste hun også fram musejegeren i seg, siste strekket gikk også fint, hun fikk overvær av sporslutt ganske lenge før slutten, men det gjør jo ikke noe. Kaisa er mer uerfaren enn Chanel, hun elskere sporarbeidet og når hun jobber skikkelig er det flott! Men hun har mer å lære, f eks at man skal konsentrere seg om blodsporet heeele veien. ;-) Vi skal trene litt flere momenter igjen.

Senere på mandag var vi på fellestrening jakt. Trivelig og fin trening, Kaisa var sliten på slutten, men da var vi på den fjerde økta, som var en kopi av økt tre fordi at to av de som hadde to hunder skulle få kjøre øvelsen med de begge to. Så jeg avsto fra de siste apporteringstilfellene og var bare med som "forstyrrelse". Jeg klarte å bort en liten grønn-quest-dummy. Glemte også en dummy nede i østfold, dvs jeg har liggende litt dummyer på reservelager rundt om kring. ;-(

Tirsdag var det kontorarbeid fra tidlig morran til langt på ettermiddag. Hundene fikk så vidt luftet seg litt. På ettermiddagen skulle vi å se på jaktprøve som tilskuere. Inger Helene og Zarah skulle se på de også. Før vi fire tenkte å gå litt i motsatt retning av skuddene og trene litt. Fin plan! :-)
Men vi endte jammen med å delta begge ekvipasjene. Her er Kaisa sin kritikk:

SØK: Dekker området godt, men kunne ønske noe bedre oppfølging av vitring ved noen anledninger. Viser stor forståelse for oppgaven.
FART OG UTHOLDENHET: Meget bra
NESE: Kunne tidvis ønske noe mer aktiv nesearbeid.
DIRIGERBARHET: løser oppgaven fint.
MARKERINGSEVNE: Utmerket
SKUDDREAKSJON: Oppmerksom
ALEMEN OPPFØRSEL: Meget bra
APPORTERINGSLYST: Meget spontan
APPORTGREP: Fine grep, men legger ned de fleste apporter foran fører.
SVØMMESETT OG ARBVILJE I VANN: Meget bra
SAMARBEIDSVILJE: Meget bra
HUNDETOERANSE: I.P.
SAMMENFATTENDE KRITIKK: En meget ivrig apportør som viser fine egenskaper, ikke minst i sitt samarbeid med fører.
PREMIE: 2  Dommer: Morten Kjelland

Denne var virkelig helt på grensa til en første premie, Kaisa gjorde så mye bra arbeid! Prøven var i det samme området ved Fløytdammen, som jeg har beskrevet fra prøven 31. mai. Altså mye vann. Denne gangen startet vi også med at hundene så en dummy ble kastet ut, som vi gikk fra. Fotgående 10-15 meter, kort markering med lett skjult nedfall på land, i en skråning ned mot elva. Snu og dirigere inn den første dummyen. Forflytning fem meter, lang markering på blankt vann. Forflytning 5-meter. Lang markering på halvveis gjenngrodd vann. Jaktfot (jaktsti) 50-60 meter bak skytter, mellom dammen på ene siden og elven på andre siden. Lang markering gjennom tett vegetasjon (skjult for de fleste hundene) men enkel å hørselsmarkere. Videre til neste standplass hvor det kom en dobbelmarkering: En kort på åpen elv først, så en lengre akurat på bredden. Når de var inne, snudde man seg og gikk fem meter vekk fra vannet fikk et skudd inn i et ganske lite og avgrenset felt. Hvor det lå fem dummyer, Kjelland vektla ikke her at alle fem skulle inn, han ville se hundens søksarbeid. Morsom og fin prøve! Men vanskelig med mye forflytning, vanskelige enkel og dobbelmarkering og syv skudd per hund. Finnes det ikke regler og retningslinjer for hvor mange apporteringstilfeller og eller skudd det skal være i de ulike klassene på norske B-prøver? Jeg syns prøvene blir mer og mer omfattende for hvert år som går!? Fortell gjerne i kommentarfeltet om prøver du har gått/sett, og hvor mange dummyer hunden skulle apportere og hvor mange skudd som ble løsnet, jeg har fattet interresse for dette.

Onsdag var vi på sportrening, jeg la bare motivasjons-menneskespor som fikk luftet seg en time. I mens jeg var og trente tre øvelser jakt: lite felt ved vann (ikke gå i vannet bare av ren lyst), apportering av and fra vann og ikke riste/avlevere i hånd øvelsen á la Heidi.

Chanel fikk et enkelt spor: rett strekke på 80 meter, over/under en svær nedfalls furu. Men hun følte seg skikkelig snytt, da det ikke lå en skank i enden. ;-/ Men vi lekte med skinnfilla og hun fikk bytte med en stor kjeks. Kaisa fikk et 150 meters spor med vinkel i vinkel. Noen strekker bare 25 meter før ny vinkel. :-) Kaisa syns det var veldig morsomt!

God St.Hans!!!