Jakttreningsblogg

Så utrolig fin høsten er når den byr på slike dager som idag. Det er også perfekt hundetreningsvær! Jeg ble inspirert av å lese egen treningsdagbok fra i mai i år, og å lese Gudny Sperrud sin blogg etter kurs i helgen. Tok bilen og kjørte rett bak i berget her. Har funnet et veldig fint liten skogsområde og trene på der, og nå kan jeg i tillegg bruke jordene rett ved. La opp et felt med middels bredde og god dybde, svak motvind, med lite fert etter meg ute i feltet, (gikk bare en bue gjennom og kastet dummyene godt avgårde både utover og innover i feltet).  Fem orange dummyer i det første noe åpne terrenget og to grønne helt ytterst gjennom et område med mye småkratt. Kaisa satt i bilen når jeg la opp feltet og hun skulle jobbe der helt til sist. Tanken og håpet her er at hun skal utvikle og systematisere søksarbeidet sitt, og bruke vinden effektivt. Nå slo det meg her i dag at muligens er kravene til søksarbeidet atskillig større i BK enn i AK?!? Så hvor mye vekt jeg skal legge i det arbeidet ble jeg plutselig usikker på. Feltet fikk ligge vi tenkte å jobbe med litt dirigeringer først. For å skape mer trykk og trene med forstyrrelse løsnet jeg skudd inn i feltet underveis i dirigeringstreningen.

Jeg tok med Kaisa og og gjømte fire tennisballer i skogen ved et merket tre. Gikk tilbake og fant en ny linje inn, slik at ikke vi hadde gått opp linja. Trente første framadsendinger der. Jeg klarer ikke å finne en metode for framadsending/pekerutine som jeg føler meg komfortabel med... Endret rutiner på våren, men det fungerer langt fra optimalt, så jeg må fortsette med prøving og bevistgjøring på hva vi gjør, og hva som fungerer og gir gode linjer dit jeg forsøker å peke... Og er det noe man trenger oppover i klassene så er det gode linjer ut på fremadsendinger! Etter denne første øvelsen i skogen gikk vi ned på jordet. Der la jeg opp en øvelse med to områder. Område ett med fire små dummyer. Mellom jordet og området var det en vegg av smågran, så var det flere store hauger av stein og litt mer kratt før dummyene lå ganske åpent til bak der. Dummyene var kastet inn fra veien på siden/bak, slik at det fantes ikke fertgate inn. Her skulle det pekes vei, ikke bare løpes i fertgater. :-| Område to: lå i motsatt retning, har var det oppsamlet stein  som lå som en liten øy midt på jordet, veldig fint siktepunkt, på den ene siden av øya var det høyt gress som jeg fertet masse inn og gjømte fire baller i. Da lå områdene slik at jeg kunne sende Kaisa til område ett og hun forsvant inn, ble skjult for meg og måtte ordne opp selv. Mens på område to ville jeg se henne hele tiden uansett hvor lang jeg gjorde linja, og jeg kunne da blåse stopp før nærsøksignal.

Startet med Kaisa sittende mot meg på jordet bare 3 meter forann terrengskiftet der jeg ønsket at hun skulle gå inn og ga videre-ut signal på ca 45 meter. Da hun hadde hentet første dummy, sendte jeg henne ut derifra og inn i samme området. Hun gikk fint ut begge gangene, og fant dummy etter en passende tid ute av synet. Så gikk vi bort til ballområdet. Satte henne igjen. Gikk fra ca 40 meter blåste stopp og nærsøk. Så vekslet vi på områdene med økende avstand. Hadde mest fokus på å beholde den rette linja ut, og ikke lengst mulig avstand, men det ble likevel god avstand. lekebelønnet med ball en gang midt i treninga og da vi var ferdig.

Så gikk vi opp og tok feltet, super fornøyd med jobben Kaisa gjorde der, hun jobbet i god fart, med god utholdenhet og søkte selvstendig opp nye områder hele tiden. Temperatur og vind gjorde nok at det var greie forhold å jobbe i. Derfor fikk hun hente inn alle syv, den siste måtte hun jobbe lenge med. Men hun tapte aldri konsentrasjonen, farten eller iveren!

I kveld har hundene sovet så godt etter middagen sin. Men jeg hadde middagen klar til fotballkampen: torsk med cremet vårløk og paprika + kræsj potet. Namnam! Fotballkampen var jo både underholdende og målrik. Den media-kreerte muligheten for at Norge skulle kunne gå videre kastet jeg meg aldri på dermen var jeg ikke skuffet for at de ikke vant 9-0. ;-)

 Ellers har jeg brukt endel tid på å søke etter potensielle kjærester til Kaisa (har også Asaja i tankene). Flere spennende kandidater på lista nå, men jeg avventer ennå et par røntgenresultater før jeg går noe videre med det. Men jeg begynner virkelig å bli valpesyk igjen. <3 <3 <3

Til helgen er det oppdretterseminar på Gardermoen med Norsk Retrieverklubb. Kanskje man lærer noe nytt. :-)

HIPP HURRA

I DAG ER KAISA 4 ÅR!

Fire år, da er det ikke tvil lengre, Kaisa er en voksen hund. Vi tenker tilbake på året som har gått, og jammen har hun hatt litt av et år. Året består av mest hverdager og vi har hatt masse flotte dager sammen. Kaisa vil ALLTID være med på tur! Uansett vær, årstid, hvor, hvem, ski, sykkel, gå, kjøre bil, bare vi to eller sammens med andre. Kaisa elsker turer!

Men vi er også late, og veldig mange av årest timer tilbringes sovende. Der er hun også veldig allsidig, hun sover gjerne på gulvet med føttene til en eller annen som hodepute. Ellers sover hun hvor som helst. I bur, hundetepper og -senger, rett på gulvet, den fineste sofa og aller helst i senga med ho mor. Men også som på bildet under her fra Bjerke, bare centimeter unna løpende hunder og handlere i ringen. (Foto: Mariann K.)

Vi har vært med på flere kurs i jakt: i november var vi på et helge kurs med Roar Børresen arrangert av retrieverklubben, gjennom sommerhalvåret har vi vært med på rekruttlaget hos Heidi Kvan og i sommer var vi på ukeskurs i Hemsedal med Sanna Hallgren. Lærerike og trivelige kurs alle tre! Gjennom våren var vi også med på retrieverklubbens ukentlige blodsportreninger. Kaisa har også vært med på fellestreninger i jakt, samt jaktcup gjennom hele sommer halvåret. Flott å være med i en aktiv raseklubb. I jaktcupen ble faktisk Kaisa vinner av jordbærklassen. :) Kaisa var også med på TLK, da var hun med IH på tur og de gjorde en fin jobb og kom på tredje plass med laget sitt.

Når det gjelder å skaffe seg meritter har det siste året vært spesielt. Kaisa feiret 3 årsdagen med å bli Norsk utstillingschampion, et par måneder senere tok vi en tur til Sverige og der ble hun Svensk utstillingschampion, i sommer vant hun klubbmesterskapet i blodspor, i sterk konkurranse ble hun nr 1 med 1. pr og HP. Like etter tok hjem både det norske og det svenske viltsporchampionatet. Så damen har hentet hjem hele fire Championat rosetter på et år. :-D Flinkeste hunden min! Vi har også lekt oss litt med å debutere i både LPI og Rally-LP, uten at det har gitt de helt store premiene, så har det vært gøy og lærerikt. (Og det må innrømmes at feilene først og fremst må lastet den i ekvipasjen som går på to ben - hun er så glemsk). Og morsomst av alt var det at Kaisa klarte å prestere på B-prøve slik at hun endelig fikk sin 1. premie i BK! Ja så må jeg ikke glemme pinsen 2011, der Kaisa startet på TollingJaktprøve for dommer Monica Anderson og vant BK med 1. premie med HP! Og ble BIR på utstillingen dagen etter. :-)

Nå skal bursdagens feires med tidlig middag: en pølse- og kylling "kake" til både Kaisa og Chanel, deretter skal vi på familiemiddag og til slutt skal vi besøke Trym på hans nye hybel. <3

Vi ønsker alle våre venner en fin søndag og en herlig nye uke!

Videoklipp - LP

Som tidligere fortalt om i flere kanaler, så startet Arrak, Vilja og Asaja LPI på Gjøvik under vår kennelhelg for 14 dager siden. Her kommer videoklipp av noen av øvelsene deres:

Vilja - lineføring:

Vilja - dekk fra holdt

Vilja - stå under marsj

Asaja - Lineføring

Asaja - Hopp over hinder

Arrak - Lineføring

 

Arrak - Dekk fra holdt.

 Arrak - Innkalling fra sitt

Strauss

Strauss (Ch. Multestua Dancing Pirate) var på lørdag med på et kveldsstevne i lydighet. Hans første officielle konkurranse. Sandi forteller at gutten fikk ikke noe oppvarming, for hun fløy rundt fra ring til ring, i og med at hun startet i seks ulike konkurranser med sine tre medbragte hunder. Men Strauss gjorde sitt beste, her er hva Sandi skriver: "..he really did try his little
heart out. His attention was lovely and so was his waggy tail. He struggles with slow pace and it was very evident that I have not done enough of this in training as he goes completely out of position, but he is still looking at me. He did score perfect points for his stand for exam and his recall. He lost 8 points for his heelwork. He also did the 1 minute sit stay and the 2 minute downstay without losing any points. So this was his first pass, 2 more to go before he can have letters after his name"  
 
Kjempebra av Strauss som altså fikk 92 av 100 poeng og sitt første napp i CCD tittelen! (De har lignende systemet som i Sverige hvor man får tittel for hver LP-klasse.) Jeg er mektig imponert over Sandi som trener og aktiviserer 5 tollere, gir de meningsfulle liv og masse kjærlighet, ved siden av å ta seg av jobb og familie. Cider gjorde en hel fantastisk konkurranse den samme kvelden. Gratulerer masse!

Her er de på video (minus 1 minutt sitt og bli  og 2 min dekk og bli).

Opprykk til AK!

I August meldte jeg på tre jaktprøver, "nå skulle 1. premien hentes hjem". :o) Blandt de tre prøvene var IKKE Vestfold, så hvordan det har seg at jeg meldte på den vet ikke jeg. Som en naturlig følge av at jeg ikke viste at jeg hadde meldt på, viste jeg jo heller ikke at vi skulle på jaktprøve denne helgen. Og ikke hadde jeg forberedt oss på noe vis... Fredag ettermiddag kom det en hilsen fra Vera:
Vera: "Lykke til i morgen! Jeg er i barndåp klokka 12, men har med mobil, så ring meg når dere er ferdig."
Nina, smiler overbærende for seg selv og svarer: "Vi har ikke noen planer i helga, det er neste helg vi skal til Arendal. Men ha en fin helg!"
Vera: ....det går flere minutter før jeg får svar... "MEN du står da i katalogen!!!"
Nina: "HÆÆÆ!!!"

Jeg hadde jo fått mail med katalog, men jeg trodde det var Arendal prøven, som var tidlig ute med katalog. Arendal - Andebu, ganske likt er det ikke? ;-) Ja så var det å få bestemt seg, skulle jeg reise eller ikke..?  En ting som plaget meg var at jeg hadde jo tatt opp vilt til tining dagen før, to ender og en kanin. Etter at jeg sløste bort viltet som ble tatt opp to uker før (kennelhelgen) uten at en eneste hund hadde snust på det, var jeg lite lysten på å sløse mer. Man blir ikke AK hund om man ikke får trent med vilt. Men å trene med vilt kvelden før en BK prøve er ikke nødvendigvis den beste oppkjøring til BK-prøve heller... SHIT - tenkte jeg, vårt mål er ikke BK, vi har da høyere mål! Og da må vi trene med vilt, som tenkt så gjort. Og vi hadde en flott treningsøkt!

Neste morgen reiste vi avgårde klokken 5.30 - det var opprop klokken 8.30 og vi skulle starte som hund nummer 6, så vi hadde god tid. Kjøreturen skulle være på drøyt 2,5 time. Men litt skrantende helse, gjorde at det gikk en time lengre. Ingen panikk for det. Vi rakk å få sett de tre første hundene før jeg gikk og tok Kaisa ut av bilen, da hadde vi en halvtime til oppvarming. Vi bruker 10 minutter til jaktlig oppvarming, 10 minutter til lufting og så kaster vi en minnesmarkering som får ligge til etter prøven, og sitter å roer ned på sekken i 10 minutter.

Prøveopplegget syns jeg var veldig bra! Startet med to enkle markeringer på land, en kort og en lang, den andre markeringen var tricky. Så var det fot bak skytter ned til vannet, ca 20-30 meter, der gikk skytter noen meter fram og løsnet et skudd mot en dirigeringsoppgave, enkel kort fremadsending, hvor det lå tre dummyer, slik at hunden ville lykkes om man fikk den i fram dit. Vannet som dro på høyre side og skuddet/skytteren som sto i linja var vansklighetene her. Deretter flyttet man seg noen meter til ny standplass ved vannet noen meter opp fra vannkanten, her fikk man to enkle markeringer på vann, en kort, så en lang i en litt annen vinkel. I løpet av natten var det kommet sigende et par flyte øyer som hadde lagt seg rett utenfor vika hvor vi sto, hundene måtte derfor svømme noen meter først før de måtte oppå øya, og ut i vannet igjen bak den, samme vei tilbake med dummyene. Deretter forflyttet vi oss noen meter opp fra vannet og der lå det et felt. Feltet var ikke så stort, men terrenget var utfordrende og variert.

Her er Kaisas kritikk fra dommer Ann Turid Hustad:

Søk: Starter søket noe usystematisk, men arbeider seg fint opp og blir effektiv.
Fart og utholdenhet: Bra
Nese: Anvendes aktivit. Utreder vitring godt.
Dirigerbarhet: Dirigeres fint.
Markeringsevne: Markerer distinkt. Godt minne.
Skudd reaksjon: Rolig og oppmerksom
Almen oppførsel: Trivelig apportør med god arbeidslyst.
Apporteringslyst: Spontan i opptak. Meget god apporteringslyst.
Apportgrep: Fine grep og avleveringer.
Samarbeidssett og arb.vilje i vann: Går villig i vann, svømmer effektivt.
Samarbeidsvilje: Trivelig
Hundetolleranse: -
Sammenfattende kritikk: Dagens oppgaver løses i fin kontakt mellom hund og fører.
Premie: 1

Needless to say: jeg er veldig fornøyd med Kaisas arbeid!
På forrige prøve var Kaisa 100 % lydløs, hørte ikke et eneste lite hvin i nesa. Men da ble hun litt vel rolig og manglet litt iver i feltarbeidet. Nå er det vel lyd som skal ødelegge denne gangen fryktet jeg... :-S Da jeg anviste feltet for Kais (etter vannarbeidet), merket jeg at hun syns jeg ble litt omsendlig og hun prøvde seg da med et pip. Jeg sier Eh-eh, løfter overkroppen 20 cm for å minne henne på at "gjør du det får du ikke jobbe". Det var det som skulle til for at Kaisa fortsatte resten av prøven uten flere forsøk på lyd. :-) For denne manøverne og kontakten med hunden fikk jeg ekstra rosende ord fra dommerne under premieutdelingen. Jeg er blitt spurt om tips på hvordan vi har trent dette, jeg kan skrive litt om det i neste blogginnlegg.

Jeg må også berømme Agder for et supert prøveopplegg og arrangement! Det flotte været de hadde bestilt høyner stemningen på et hvert slikt arrangement, morsomt å se på andre hunder jobbe, for ikke å snakke om de trivelige hundeførerne, det er så koselig og motiverende og være på jaktprøve, man har god tid til å skravle om løst og fast i ventetida, mest hund og jakttrening så klart, med folk fra andre deler av landet og utlandet.

Vi er motivert for å trene mot nye mål! Skrittet fra BK til AK er stort, men vi har trent "momenter" fra AK hele veien, så kanskje vil vi prøve oss allerede neste høst. (Kaisa skal jo mest sansynlig ha et kull til til våren - så da får hun vel barselfri igjen).

<3 <3 <3 Gulljenta mi!

Våler

Selv om vi ikke har trent LP (annet enn alene i hagen) siden vår forrige start Kr. Himmelfartsdag, så startet vi Lp i dag. Kaisa er komfortabel i ringen nå, bryr seg ikke om dommeren, slik hun gjorde på vår første prøve i mai. Flott framgang!
Jeg prøver å konsentrere meg og huske hva jeg skal gjøre, men faller ut litt av og til. Startet blandt annet øvelsen "stå under marsj" helt på egenhånd. Altså uten at dommeren hadde bedt meg starte. ;-p Slikt ting hadde jeg blitt kvitt om vi hadde trent i et LP miljø, men vi kan da betale 280 kroner for å trene på stevner vi. ;-p Vi trenger å trene neddekk på fellesdekken, og så falt Kaisa ut på avstandskommando. Ellers brukbart: 10 - 6,5 - 8 - 8 - 7,5 - 9 - 8,5 - 0 og 8. Nr 6 (av 11) og 2. premie.

I morgen starter vi en bevegelig blodsporprøve klokka 10, så reiser vi vel rundt klokka 13. (allerede utsatt en time i f t hva jeg tenkte før i dag...). Om ryggen bare kunne blir litt bedre igjen. Smertestillende fikk meg gjennom formiddagen på et greit vis, men nå er det jævelskt vondt igjen. Hvert skritt er som et knivstikk i ryggen. :-(

Klubbmestere spor 2011

 

Klubbmester Kaisa! Det finnes flere bilder i picasa i albumet: Sommer 2011. 

Kaisa har gått lite spor, for to år siden fikk hun være med på noen fellestreninger spor i klubbens regi. Treninger som går fra midten av mai og fram til St. Hans. Da det nærmet seg St.Hans fikk hun prøve seg på en bevegelig blodsporprøve og det holdt akkurat til en 1. premie. I fjor meldte jeg henne på klubbmesterskapet, hvor både hun og jeg følte sporet ble litt langt på slutten og vi ble litt usikkre, det ble derfor bare en 2. premie da. Men vi ble inspirert til å trene og la et noen treningspor utover sensommeren. Men vi fikk aldri meldt oss på noen prøve, opptatt som vi for det meste var med jakttreningen igjen, etter å ha hatt lang barselpersmisjon på forsommeren. Vi holdt på motivasjonen gjennom vinteren og på våren i år har vi lagt noen godt planlegte treningsspor, både med og uten blod. Nå var vi igjen påmeldt prøve, måle om det var blitt litt mer dreis på det hele? Og jammen var det ikke det jo! Trygt og sikkert kom Kaisa seg gjennom et spor med flere skikkelige vanskeligheter. Blandt annet skremte vi opp to røy, hvor av den ene hadde lagt seg til midt i sporet, og fløy opp bare en meter unna Kaisa. Det trigget jaktlysta, men hun hentet seg fint inn, med litt støtte fra meg og gikk villig over på blodsporet igjen. Vi hadde også helt ferske elgspor i den ene vinkelen som fulgte rett etter dette, men jeg klarte å lese at Kaisa hadde tap av blodsporet og lurte på om hun heller skulle følge elgtråkket eller hva? Sammen løste vi den vinkelen veldig greit og effektivt, og de neste 2 vinklene og 300 meterne kunne jeg bare følge bak og konstantere at Kaisa hadde full kontroll. Det fantes ikke tvil om at det måtte være en 1. premie.

At det ved premieutdelingen skulle vise seg og kvalifisere for en HP, nr 1 og Klubbmester 2011, det overrasket meg. Jeg hadde ikke tnkt i de baner engagn, det var sååå mange flinke hunder med, vi er jo for lærlinger og regne i det selskapet. ;-) Men det er klart vi var heldige da som fikk vilt i sporet vårt. Det er jo slik på sporprøver at det er tilfeldig om man får det. 

En annen ting som er så deilig med sporprøver at der ønsker alle det beste for hverandre! Og man vet at alle, også de beste hundene kan komme i situasjoner/få forhold som de ikke mestrer. Slik at de går på en lavere premiering eller en 0. Selv om Kaisa bare fikk en blodspor prøve i 2009, og en i 2010, har jeg tenkt hun skal få flere i år... ;-) Vi lukter at et Championat er innen rekkevidde... :-D

Men vi har også meldt på LP konkurranse. Lydighet har vi ikke trent på siden forrige konkurranse. *Jada jeg skjems.* Selv om vi bruker mer tid enn mange andre på hundetrening, er det begrenset hva vi har kapasitet til. Jeg har bestemt at lydighet må settes på vent fram til spor og jakttrening tar vinterdvale. Men så hadde vi jo allerede meldt på konkurransen nå lørdag og under Tollerspecialen. Vi deltar der, selv om vi ikke er gjennomtrent, føler jeg ikke at vi ødelegger noe..?! Kaisa er ikke ulydig, eller har mangler som gjør at hun får uvaner, vi er bare ikke gjennomtrent nok. Mye skyldes at jeg mangler rutine. Og slikt sett både lærer jeg mer og får mer rutine av å gå et par konkurranser. Jeg hadde tenkt at vi skulle reise på fellestrening med Lp-innlandet i dag, for å få en gjennomkjøring i konkurranse omgivelser. Det skal nemlig settes opp ringtau, telt og greier. Men det er nesten to timer kjøring hver vei. Jeg har hatt et par dager med elendig form, etter å ha "tømt" meg i helga, og i morra er det Trym sin bursdag, jeg trenger tiden i dag til husvask, innkjøp og kakebaking....

Arrak - HD resultat

Ikke alle nyheter er gode. :-( Arrak sitt røntgenresultat var lagt ut på dogweb på morran idag og resultatet ble C.

Utrolig ergelig, med tanke på evt. avlsplaner. Han har så utrolig mange fantastisk egenskaper og selv om han er veldig ung ennå, så må vi vel innrømme både Anne Kristin og jeg at vi hadde begynt å drømme om at han skulle bidra til at noen av disse egenskapene skulle videreføres på rasen.

Trøsten får være at han ikke har vist noen tegn til å være plaget av dette og at mange C hofter aldri gir noen plager. Evt kan de gi litt alderstivhet, men det kan man få selv om man har hatt A/B hofter som ung. Arrak er en kraftig og tung type, 14 mnd, nesten 50 cm og 24 kilo er mye selv om han er veldig muskuløs. Han skal ned et par kilo i vekt for å sikre at han ikke får plager og vondt, og forverringer av leddhelsen. Han er så muskuløs at veterinærene, med ikke digitalt røntgenutstyr slet med å få klare bilder, så de sendte inn mange bilder av hver hofte, slik at de på NKK skulle ha nok å se på. :-/  :-S  Det er to ting jeg anser som viktig når man velger klinikk for røntgen, det ene er at de har moderen digitalt utstyr, det andre er at veterinæren har solid radiologisk kunnskap og erfaring. Alle veterinærer kan ikke være skikkelig god på alt, jeg kjenner ikke disse veterinærene (men med tanke på beskrivelsen som A-K har gitt) vil vi selvfølgelig vurdere re-røntging et annet sted.

Men noen hunder har hofteleddysplasi, det kan man ikke bortforklare, slik er det bare. Nå får vi krysse fingrenen for at resten av kullet blir fri. Både på hofter og albuer!!! Og om en stund sitter vi med fasit i hånd i forhold til kullets status på hofter og albuer.
Så langt har vi en A og en C. Ikke lengre 100 % fri på hofter altså. ;-P (- litt intern den siste der). Får trøste meg med litt rødvin i kveld...

Treningshelg på Trysil

Her er noen bilder fra helga:
Klikk på bildet for å se det i større versjon.
Flere bilder i eget albumet.

Zarah sitter og ser på IH, etablering av målområde.

Stor fart og besluttsomt blikk!

Zarah fanget i sekundet etter at hun har fått videre ut kommando. :)

Rasmus vil gjerne få lov til å jobbe.

Rasmus etter lang dirigering mot kaninskinnsdummy.

Her peker jeg vei for Kaisa, du skal gjennom buskaset.

Kaisa har apportert and på en lang dirigering.

Rasmus og Kaisa i samme bur, og stakkar Zarah har fått krøket seg inn i lille buret. :-)

Rask kveldsblogg

Nå innvilget jeg meg en pause i arbeidet med å skrive katalog, vi bruker en gammel mal og skriver inn alt for hånd, nevner bare: ID-nummer for 28 hunder. :-P Ikke rart man må ha en liten pause... Det er fredagskveld så jeg tror jammen jeg skal ta meg en øl også, jeg klarer vel å holde orden på navn titler og id nummer selv om jeg tar meg en øl..?! Jo, da er det bestemt, henter meg en øl før jeg fortsetter...

Ahh godt!
Helsemessig har den siste uka vært elendig, jeg har klart å presse meg gjennom mye likevel og uka har hatt sine lyspunkter. :-) Sist lørdag var vi å så på jaktprøve og trente med vilt etterpå. Kaisa hadde en fin økt, med både and "fra land", kanin og duer. Søndag var vi og møtte Arrak, Juliane og Anne Kristin. Juliane har lyst og prøve litt jakttrening, så da tok vi en dag i skogen oppe ved Trondsbu. Arrak har det i seg, så det hadde vært gøy om de fikk til å trene litt utover sommeren.

Vi hadde en flott dag, med trening, grilling av deilig mat og tur rundt Kolltjennet som avslutning.

Trym har vært i Kristiansand denne uka på befalsskole uttak. Det har vært knytta spenning til om han skulle komme seg gjennom de ulike testene, og om han ville få tilbud om å bli med videre. Det har tikket inn sms'er på kveldene med opplysning om at han har kommet videre uka gjennom. Jeg ble litt overrasket da han fortalte at han ville søke utdannelse i militæret, Trym passer ikke helt inn i min "stereotypen" av en militær og det jeg tenker på som et rigid system. Og jeg kjenner nok sønnen min ganske godt, for selv om han gikk gjennom nåløyet, valgte han og takke nei til plass. Så nå sitter jeg og venter på at han skal komme hejm og fortelle mer om hva han har opplevd. Trym er en moden gutt og jeg tror nok valget er veloverveid, men jammen er det mange tøffe valg å ta for så pass unge mennesker. Det har nok vært en erfaringsrik og spennende uke, hvor han har lært enda mer om seg selv. OG han overrasket faktisk mora litt i går! Da han fortalte at den eneste av utdanningsløpene som fristet var: hundefører.

Ellers har denne uka vært fellestrening i avdelinga, jaktcup og rekruttlagssamling. Og nå i helga skal vi på hyttetur til Inger Helen og de på Trysil, og trene hund så klart. Gleder meg til det!

Nå er det også avgjort at det blir tur til Nederland og Europavinner utstillingen i begynnelsen av september. Pengboka mi gråter, men jeg får heller finne et par andre aktiviteter her hjemme som jeg kutter ut, så jeg kan spare litt. Jeg har aldri vært i Nederland - det skal bli morsomt. Og når jeg først reiser så må jeg nesten ha med både Kaisa og Asaja. Asaja vil jo være med å kjempe om EUJW tittelen, det blir ikke en tittel vi bare kan reise og hente, det blir hard konkurranse. Men vi har ikke sjans om vi sitter hjemme i alle fall. Kaisa vil nok slite med å komme opp i skikkelig pels til da, det er en måned for tidlig for henne, men jeg x-fingrene for rask pels vekst og kjøper inn en ny flaske med fiskeolje. :-))) Gleder meg uansett til turen!

Ha en fin helg folkens!

I forteller modus

Har dere fulgt med på Hutrigruta -time for time? Hurtigruta var en utrolig viktig del av min barndom, vi brukte Hurtigruta for å reise å besøke mormor og annen familie i Båtsfjord. Det var en tre timers reise, med sørgående rute til Båtsfjord var det alltid trivelig å reise, ettermiddagsreisen var et nytt eventyr hver gang, og vi følte oss så hjemme på båtene. Men hjem igjen var det tøft, da vi kom til Vardø om vinteren klokka 3 om natta og måtte gå den ca 1,5 km lange turen hjem. Det er jo ikke langt, men forestill deg at du er en syv år gammel jente, som først blir vekket i Båtsfjord for å gå ombord i hurtigruta i 11-12 tida om kvelden, den første timen ombord var man litt våken, alltid spennende å komme om bord, vi fikk kjøpe en kopp kakao, knipse litt på kronesautomaten. Og om det var litt sjø, så drev vi og tok fart og skled over dørsken, i takt med sidegangen på båten. Men selvfølgelig innhentet søvnen den lille kroppen, og man sovnet på en liten skinnbenk i en av de nattestille salongene. Trygt og godt sov man, selv om det ikke var noen seng, mamma og pappa satt i nærheten. Til man da ble vekket 2 timer senere, fordi man var framme i Vardø, og kalde, trøtte og slitne måtte vi da traske hjemover... Og så heldig var den ene av oss tre søstrene som kunne bli bært av Pappa. <3

Hutrigruta brukte vi også når vi reiste rundt på idrettstevner langs kysten, eller når vi måtte til Kirkenes på sykehus. Ofte var vi bare å hentet pakker og last, som kom med båten. Og den største av alle "pakkene" som jeg hentet på Hurtigrutkaia kom i romjulen i 1997. Den kom med "Nordnorge", det skipet som vi har fulgt på TV'skjermen i disse dagene. På sin aller første tur oppover langs kysten så hadde "Nordnorge" med seg min første hest. Shagya Araberen Zwakara. Det var en fantastisk stor opplevelse å leie Zwakara ut av boksen og over den lasterampen. Det å ha fulgt hurtigruta minutt for minutt de siste dagene har vært en vandring i barndommens-minnebok. :-)

Nu e det ikke sånn at vi har sett hvert minutt av sendinga. ;-) Vi har også trent litt hund. Mandag gikk hundene prøvesporene jeg hadde lag ut dagen før. Chanel først, hun er omstendig i sitt sporarbeidet, men hun har hele tiden stålkontroll på hvor sporet er. Det krysset et helt ferskt elgtråkk på starten av det tredje strekket, det ville hun nok gjerne gå etter, men det var ikke vanskelig å forstå hva det var, for da drar hun på som en galning, og i tillegg var det veldig tydelige tråkk etter elgen. Den gikk i retning av Kaisa sitt spor, og jammen hadde den ikke krysset over det sporet også. Chanel gikk sitt spor på 554 meter på 24 minutter ringet fint i et par vinkler, gikk vinkelrett i et par. Vi krysset bekkenen to ganger og det var ikke noe vanskelig. Terrenget var lett kupert, underlaget vekslet mellom vanlig skogslyng, grønn og hvit mose og ganske våt myraktig underlag. Det er bare å tusle bak og stole på at hun finner fram. Og Chanel elsker å gnage seg med skanken ved sporslutt... :-)

Kaisa sitt spor på 635 meter ble gått på 22 minutter. Hun tok føste strekke og første vinkel flott. POå andre strekket gikk vi over et tørt område, med gamle skogsmaskinsår i terrenget og opphold på toppen her, så det var litt utfordrende, men hun løste det fint og alene. Jeg bare merker meg at det kan bli et vanskelig strekke når det er ennå tørrere i terrenget. I neste vinkel måtte hun ringe endel, og hun fant det ferske elgtråkket, og ville gjerne gå ut på det. Jeg tør ikke å si om jeg i en prøvesituasjon hadde blitt med henne på den, eller om jeg hadde holdt henne igjen, jeg hadde merket meg området OM jeg hadde blitt med for å evt. kunne gå tilbake. Men nå holdt jeg henne igjen. og hun jobbet seg videre på strekke tre, flere ganger på de første 40-50 meterene så stoppet hun opp og så lengselsfult i retning mot fersksporet. :-S Også i neste vinkel måtte hun ringe endel, neste strekket jobbet hun veldig fint, før sårleiet (her er det ekstra blod og luker mye) gikk hun opp på overvær og startet å ringe, da havnet hun bak leiet og i sporet igen hvor hun bare søkte ned med nasa og gikk videre. Jeg vurderte å holde henne igjen for å få henne til å jobbe seg bort til leiet, men lot det være, flott at hun jobbet så målbevist på sporet nå. Også i den siste vinkelene ble det litt ringing, og her viste hun også fram musejegeren i seg, siste strekket gikk også fint, hun fikk overvær av sporslutt ganske lenge før slutten, men det gjør jo ikke noe. Kaisa er mer uerfaren enn Chanel, hun elskere sporarbeidet og når hun jobber skikkelig er det flott! Men hun har mer å lære, f eks at man skal konsentrere seg om blodsporet heeele veien. ;-) Vi skal trene litt flere momenter igjen.

Senere på mandag var vi på fellestrening jakt. Trivelig og fin trening, Kaisa var sliten på slutten, men da var vi på den fjerde økta, som var en kopi av økt tre fordi at to av de som hadde to hunder skulle få kjøre øvelsen med de begge to. Så jeg avsto fra de siste apporteringstilfellene og var bare med som "forstyrrelse". Jeg klarte å bort en liten grønn-quest-dummy. Glemte også en dummy nede i østfold, dvs jeg har liggende litt dummyer på reservelager rundt om kring. ;-(

Tirsdag var det kontorarbeid fra tidlig morran til langt på ettermiddag. Hundene fikk så vidt luftet seg litt. På ettermiddagen skulle vi å se på jaktprøve som tilskuere. Inger Helene og Zarah skulle se på de også. Før vi fire tenkte å gå litt i motsatt retning av skuddene og trene litt. Fin plan! :-)
Men vi endte jammen med å delta begge ekvipasjene. Her er Kaisa sin kritikk:

SØK: Dekker området godt, men kunne ønske noe bedre oppfølging av vitring ved noen anledninger. Viser stor forståelse for oppgaven.
FART OG UTHOLDENHET: Meget bra
NESE: Kunne tidvis ønske noe mer aktiv nesearbeid.
DIRIGERBARHET: løser oppgaven fint.
MARKERINGSEVNE: Utmerket
SKUDDREAKSJON: Oppmerksom
ALEMEN OPPFØRSEL: Meget bra
APPORTERINGSLYST: Meget spontan
APPORTGREP: Fine grep, men legger ned de fleste apporter foran fører.
SVØMMESETT OG ARBVILJE I VANN: Meget bra
SAMARBEIDSVILJE: Meget bra
HUNDETOERANSE: I.P.
SAMMENFATTENDE KRITIKK: En meget ivrig apportør som viser fine egenskaper, ikke minst i sitt samarbeid med fører.
PREMIE: 2  Dommer: Morten Kjelland

Denne var virkelig helt på grensa til en første premie, Kaisa gjorde så mye bra arbeid! Prøven var i det samme området ved Fløytdammen, som jeg har beskrevet fra prøven 31. mai. Altså mye vann. Denne gangen startet vi også med at hundene så en dummy ble kastet ut, som vi gikk fra. Fotgående 10-15 meter, kort markering med lett skjult nedfall på land, i en skråning ned mot elva. Snu og dirigere inn den første dummyen. Forflytning fem meter, lang markering på blankt vann. Forflytning 5-meter. Lang markering på halvveis gjenngrodd vann. Jaktfot (jaktsti) 50-60 meter bak skytter, mellom dammen på ene siden og elven på andre siden. Lang markering gjennom tett vegetasjon (skjult for de fleste hundene) men enkel å hørselsmarkere. Videre til neste standplass hvor det kom en dobbelmarkering: En kort på åpen elv først, så en lengre akurat på bredden. Når de var inne, snudde man seg og gikk fem meter vekk fra vannet fikk et skudd inn i et ganske lite og avgrenset felt. Hvor det lå fem dummyer, Kjelland vektla ikke her at alle fem skulle inn, han ville se hundens søksarbeid. Morsom og fin prøve! Men vanskelig med mye forflytning, vanskelige enkel og dobbelmarkering og syv skudd per hund. Finnes det ikke regler og retningslinjer for hvor mange apporteringstilfeller og eller skudd det skal være i de ulike klassene på norske B-prøver? Jeg syns prøvene blir mer og mer omfattende for hvert år som går!? Fortell gjerne i kommentarfeltet om prøver du har gått/sett, og hvor mange dummyer hunden skulle apportere og hvor mange skudd som ble løsnet, jeg har fattet interresse for dette.

Onsdag var vi på sportrening, jeg la bare motivasjons-menneskespor som fikk luftet seg en time. I mens jeg var og trente tre øvelser jakt: lite felt ved vann (ikke gå i vannet bare av ren lyst), apportering av and fra vann og ikke riste/avlevere i hånd øvelsen á la Heidi.

Chanel fikk et enkelt spor: rett strekke på 80 meter, over/under en svær nedfalls furu. Men hun følte seg skikkelig snytt, da det ikke lå en skank i enden. ;-/ Men vi lekte med skinnfilla og hun fikk bytte med en stor kjeks. Kaisa fikk et 150 meters spor med vinkel i vinkel. Noen strekker bare 25 meter før ny vinkel. :-) Kaisa syns det var veldig morsomt!

God St.Hans!!!

Eventyrlige Finnskogen!

Vi har hatt en kjempefin kveld på Finnskogen. Jeg la ut "prøvespor" til begge jentene. Vi har trent litt momenter i sporet i det siste, nå skal vi se hvordan det fungerer med fullt spor igjen. De skal begge starte på prøve der oppe om tre uker, de sporene de får gå i morra er sporene jeg skal være kjentmann på. Etter at sporene var lagt, reiste vi bort til Ormtjennet. Jakttrening og grillkos ved vannet. Vi holdt på i flere timer.

I går kveld meldte jeg på til Tollerspecialen. Tollingjaktprøve, så da får vi kaste oss igang med vilttreninga da. For under en uke siden fikk jeg tilgang på treningsvilt. Vi har hatt duer hele tiden, men ender har vi slitt med å få tak på. Trente med en and i fjor sommer og en gang med Astrid og Krutt på forvinteren. Det gikk greit nok begge gangene, men det er ikke helt på plass. Så trente vi med en and her før i uken. Første apportering gikk kjempebra, neste gang ble det kladd. Kaisa tok godt grep, løftet anda halvveis opp, og slapp! For så å ignorere anda helt! Jeg måtte bort å sjekke det hele nærmere ut, og fant vel ut at Kaisa hadde stukket seg på beinsplinten som sto ut fra en knekt vinge. :-/ Jeg syns det var rimelig pinglete, og arrangerte raskt en ny øvelse med litt mer pepp i, men det kladdet jo bare mer, jo mer jeg prøvde. Så jeg måtte bare gi opp! At det pøsregnet stimulerte ikke kreativiteten min noe særlig den kvelden. ;-p

Jaja, likevel har vi altså meldt på andejaktprøve om 1,5 mnd!?! Vi får se da, om det er tid nok til å få skikkelig dreis på apportering av denne fuglen som Tolleren skal være spesialist på. Kaisa er helt spontan på duene, de har vi hatt god tilgang til. De ytterst få gangen i hennes liv, vi har hatt and og trene med, har det gått bra. Spontaniteten er litt lavere på de første par apporteringene, men så er det snart på gli. Jeg håper nå at jeg klarer å være fornuftig og ikke kladde det til.

Starten på dagens trening var heller ikke så smart. Jeg startet treninga med å gå litt halvveis rundt vika vi satt i og gjorde et kast på vann. Der skulle anda få ligge som fremadretning, før vi snudde oss, forflyttet oss litt bakover og jobbet med et dypt felt med dummier. Begge jentene gjorde flott jobb på feltet (parallelt med vannet) De fikk legge seg (se bilde over) mens jeg ordnet med grill, mat og diverse småting. Koste meg så med en kaffekopp, før jeg hentet Kaisa. Anda som jeg hadde kastet hadde i mellomtiden drevet 20 meter og lå oppe i myrkanten på kastesiden. Tanken min da var å benytte anledninga til å trene dirigering på vann. Jeg sendte henne på linje ut dit hun husket at den hadde falt, blåste sitt signal og dirigerte henne til venstre. Hun tok dirigeringene veldig fint og det var jo strålende trening!? Kaisa krabba opp på land, tok tak i ande-pande og dro den en meter opp på myra, la den fra seg, når jeg lokket henne mot meg, kom hun like gjerne uten anda. - Begynner å se et mønster her, tenker du...? Det bør være mønsteret èn stykk trener som legger opp tåpelige oppgaver, som ikke harmonerer med det som det skulle trenes på. For målet med treninga var jo at Kaisa skulle få apportert den anda spontant og skikkelig et par ganger. ;-) Det hadde vært så enkelt og skylde på bikkja og hennes manglende egenskaper...

Løsning: Lang spisepause! Så enkeltmarkeringer på vann. Og grepet ble fort bedre, bære etappene på land ble økt fra i vannkanten til 3 meter. Med ryggen til og pølse i hånda, så kom fuglen også helt inn, uten risting. Og uten at jeg måtte mase. :))) Så endte treninga med et stort smil om munnen likevel. :D Jeg er opptimist i forhold til Tollingjaktprøve med vilt, men det gjenstår litt jobb! Det hadde vært så mye enklere og tryggere og melde på til Working Testen, der følte jeg at det var Åpen klasse som var riktig for oss, det kunne jo blitt gøy. Men litt utfordringer skal man ta, og å gjøre en god jobb på officiell TJP henger høyere på ønskelista!

Ellers så har vi altså ikke meldt på utstilling, Kaisa er naken og mer naken blir hun fram til da. Asaja er bortreist på ferie i den perioden, så hun kommer ikke til Sverige. Mens Kaisa og jeg prøver oss på LPI og blodspor i tillegg til jakta. Jeg tenker også å jakte litt på spennende framtidige svigersønner. ;-)))

MH protokoll

MH protokoll (mentalbeskrivning hund) for Multestua Dansende A.... Pirat kull. (e. Nitric Fox Aproved u. Shaggy Toller's Keehnu Dancing Zeta). Beskrevet på Hauersætre, den 13.06.11. Hundenes alder 13 mnd og 22 dager. Beskrivere:  Hundene er Asaja, Kira og Arrak. Det fins to hunder til i samme kull, men de bor for langt unna til å delta. Hundenes resultat er satt inn i tabellen, med en farget bokstav. Til høyre har jeg skrevet opp kullets gjennomsnitt, rasens gjennomsnitt og beregnet hvor stort avvikket for dette kullet er opp mot rasens gjennomsnitt. Tabellen sier ingen ting om hva som er ønsket profil for rasen.

Bilder av hundene vil bli lagt inn i neste blogginnlegg. Personlige kommentarer vil komme nederst i dette innlegget og sammens med bildene.

	1	2	3	4	5	Kull snitt	Rasesnitt (SE)	Avvik
1a KONTAKT Hilsing	Avviser kont. Med knurring og/eller bite-forsøk. Gj.føres ikke innen tiden.	Unnviker kontakt ved å trekke seg unna.	Aksepterer kontakt uten å besvare. Trekker seg ikke unna.	K A A       Tar kontakt selv eller besvarer kontaktforsøk.	Overdreven kontakttagende, f.eks hopper, gneller, bjeffer.	4	3,7	0,3
1b KONTAKT Samarbeide	Følger ikke med tross gjentatte lokkeforsøk. Gj.føres ikke innen tiden.	Følger med motvillig.	K   Følger med, men er ikke engasjert i testleder.	A A   Følger med villig. Engasjerer seg i testlederen.	Følger med villig, er overdrevetn engasjert i testleder, f.eks hopper, gneller, bjeffer.	3,7	3,5	0,2
1c KONTAKT Håndtering	Avviser med knurring og/eller biteforsøk. Håndtering ikke gjennomført.	Unnviker, trekker seg unna eller søker støtte hos fører.	K  Aksepterer håndtering.	A A  Aksepterer, svarer med kontaktadferd.	Aksepterer, svarer med overdreven kontaktadferd.	3,7	3,3	0,4
2a LEK 1 Lekelyst	Leker ikke.	Leker ikke, men viser interesse.	Leker, starter langsomt, blir aktiv, leker.	K A A   Starter raskt, leker aktivt.	Starter veldig raskt, leker veldig aktivt.	4	4	_
2b LEK 1 Griping	Griper ikke.	Griper ikke, snuser bare på gjenstanden.	K A A   Griper forsiktig, eller med fortennene.	Griper direkte med hele munnen.	Griper direkte, hugger gjenstanden i farten.	3	3,4	-0,4
2c LEK 1 Griping og drakamp	Griper ikke.	A  Griper nølende, slipper, holder, men trekker ikke imot	Griper, trekker i mot, men slipper og tar nytt tak. Alt tygger.	A  Griper direkte med hele munnen, trekker i mor til testleder slipper.	Griper direkte med hele munnen, drar i mot, rykker. Alt. Rykker også i den pass.delen	3	2,7	0,3
3a FORFØLGELSE	2  Starter ikke/når ikke frem til første hjul.	1  Starter, men avbryter før byttet.	1 2  Starter eller løper langsomt. Kan øke farten, avslutter.	1 2  Starter med høy fart, målrettet - bremser ned ved byttet.	Starter direkte med stor fart, løper forbi byttet. Kan snu.	3/2,7	2,8/3,1	0,2/-0,4
3b GRIPING	1 2 Overser byttet. Alt. Springer ikke frem.	2 Griper ikke, snuser på gjenstanden.	1  1  Griper tvilende eller med tidsforsinkelse.	2   Griper direkte, slipper.	Griper direkte, beholder byttet i 3 sekunder.	2,3/2,3	1,9/2,5	0,4/-0,2
4 PASSIVITET	Er uoppmerksom/uinteressert/inaktiv	Er oppmerksom og rolig - står, sitter eller ligger.	A  Er oppmerksom og i hovedsak rolig. Enkelte aktivitetsøkninger.	K A   Er oppmerksom med økende aktivitet eller etter hvert uro.	Veksler hurtig aktiviteter under momentet. Alt. Uro under hele momentet.	3,3	2,9	0,4
5a AVST. LEK Interesse	Engasjeres ikke av fig.	Kontroll. Avbrudd kan forekomme.	K A A   Interessert. Følger fig. uten avbrudd.	Interessert. Vil starte. Enkelte startforsøk.	Veldig interessert. Gjentatte startforsøk.	3	2,9	0,1
5b AVST. LEK Trusler/aggresjon	A  A  Viser ingen trusselatferd.	K   Viser enkelte (1-2) trusselsignaler under momentets første del.	Viser enkelte (1-2) trusselsignaler under momentets første og andre del.	Viser flere trusselsignaler under momentets første del.	Viser flere trusselsignaler under momentets første og andre del.	1,3	1,3	_
5c AVST. LEK Nysgjerrighet	Går ikke frem til fig. innen tiden.	Går frem når fig. er aktiv på linjen.	K  A  Går frem til den skjulte, men snakkende fig.	A   Går frem til fig. med lav kropss-holdning og/eller med tidsforsinkelse.	Går fram til fig. uten hjelp.	3,3	2,6	0,7
5d AVST. LEK Lekelyst	Viser ingen interesse.	Leker ikke, men viser interesse.	A   Leker, kan gripe forsiktig. Terekker ikke imot.	K  A  Griper. Trekker imot, men kan slippe og ta nytt tak.	Griper direkte. Trekker imot, slipper ikke.	3,7	2,3	1,4
5e AVST. LEK Samarbeide	Viser ingen interesse.	Blir aktiv, men avbryter.	K  A  A   Er aktiv med fig. når denne er aktiv.	Er aktiv med fig. Viser også interesse mot passiv figurant.	Oppforderer passiv fig. til fortsatt lek.	3	2,2	0,8
6a OVERRASK Redsel	A  Stanser ikke eller kort stopp.	Huker seg og stanser.	A   Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket.	K   Flykter høyst 5 meter.	Flykter med enn 5 meter.	2,7	3,2	-0,5
6b OVERRASK Trussel/aggresjon	A  A   Viser ingen trusselatferd.	K   Viser noe trusselatferd.	Viser trusselatferd over lengre tid.	Viser flere trusselsignaler og noen angrep.	Viser trusselatferd og angrep som kan avslutte med bitt.	1,3	1,8	-0,5
6c OVERRASK Nysgjerrighet	Går frem når fører legger ned kjeledressen/går ikke frem innen tiden.	A   Går frem når fører sitter på huk og prater med kjeledressen samt roper på hunden.	K   Går frem til kjeledressen når fører står ved siden av.	Går frem til kjeledressen når føreren har gått halve distansen.	A   Går frem til kjeledressen uten hjelp.	3,3	2,6	0,7
6d OVERRASK Gjenstående redsel	A  A   Ingen tempoforandringer eller unnamanøver.	Liten bue eller temoforandringer ved noen av passeringene.	Bue eller temoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering.	K   Bue eller tempoforandring ved minst to passeringer uten minsket intensitet.	Viser stor grad av resel etter samtlige passeringer.	2	2	_
6 e OVERRASK Gjenstående interesse	A  A  Viser ingen interesse.	K   stanser. Lukter eller ser på kjeledressen en gang.	Stanser. Lukter eller ser på kjeledressen minst to ganger.	Biter i eller leker med kjeledressen. Interessen avtar etter hvert.	Biter i eller leker med kjeledressen ved 2 eller flere passeringer.	1,3	1,7	-0,4
7a LYDFØLS Redsel	A   Stanser ikke eller kort stopp.	Huker seg og stanser.	Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket.	Flykter høyst 5 meter.	K  A   Flykter med enn 5 meter.	3,7	3,2	0,5
7b LYDFØLS Nysgjerrighet	K Går ikke fram innen tid.	A   Går fram når fører sitter på huk og prater med skrammelet samt roper på hunden.	Går fram til skrammelet når føreren står ved siden av.	Går frem til skrammelet når føreren har gått halve distansen.	A  Går fram til skrammelet uten hjelp.	2,7	3,4	-0,7
7c LYDFØLS Vedvarende redsel	A  Ingen tempoforandringer eller unnamanøver.	Liten bue eller temoforandringer ved noen av passeringene.	Bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering.	A   Bue eller tempoforandring ved minst to passeringer uten minsket intensitet.	K   Viser stor grad av redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer.	3,3	1,7	1,6
7d LYDFØLS Vedvarende inter.	K   Viser ingen interesse.	A   Stanser. Lukter eller ser på lydkilden 1 gang.	A   Stanser. Lukter eller ser på lydkilden minst 2 ganger.	Biter i eller leker med lydkilden. Interessen avtar etter hvert.	Biter i eller leker med lydkilden ved 2 eller flere passeringer.	2	1,7	0,3
8a SPØKELSER Trusler/aggresjon	K  A   Viser ingen trusselatferd.	Viser enkelte trusselsignaler.	A   Viser trusselatferd over lengre tid.	Viser flere trusselsignaler og noen angrep.	Viser trusselatferd og flere angrep.	1,7	2,4	-0,7
8b SPØKELSER Kontroll	Viser noe kontroll, deretter ingen interesse/engasjerer seg ikke.	Ser mot spøkelsene nå og da.	Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd for eksempel begge spøkelsene halve avstanden, alt. ett hele avstanden.	K  A   Konrollerer og/eller viser reaksjon mot begge spøkelsene. Korte avbrudd.	A   Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene under hele momentet.	4,3	3,9	0,4
8c SPØKELSER Redsel	A   Oppholder seg hovedsakelig foran eller ved siden av fører.	Oppholder seg hovedsakelig foran eller ved siden av fører, noe avstandsregulering.	Oppholder seg i hovedsak foran eller ved siden av fører. Pendler mellom fluktstart og kontroll.	Oppholder seg i hovedsak bak fører. Pendler mellom fluktstart og kontroll.	K  A   Bakker lengere enn båndets lengde eller forlater stedet. Alt. flykter.	3,7	3,3	0,4
8d SPØKELSER Nysgjerrighet	A   Går fram når fører har tatt av fig. hodeplagg/går ikke fram innen tid.	Går fram når fører snakker med fig. og roper på hunden.	K  A   Går fram til spøkelser når fører står ved siden av.	Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstanden.	Går fram til spøkelset uten hjelp.	2,3	2,4	-0,1
8e SPØKELSER Kontakt	A   Avviser eller unngår kontakt forsøk/tar ikke kontakt innen tiden.	Aksepterer kontakten fra spøkelset uten å besvare den.	Besvarer kontakten fra spøkelset.	K  A   Tar selv kontakt med spøkelset.	Intensiv kontaktatferd mot spøkelset. Kan for eksempel hoppe og bjeffe.	3	3,2	-0,2
9a LEK 2 Lekelyst	Leker ikke.	K  Leker ikke, men viser interesse.	starter langsomt, blir aktiv, leker.	A  A  Starter raskt, leker aktivt.	Starter veldig raskt, leker veldig aktivt.	3,3	3,7	-0,4
9b LEK 2 Griping	Griper ikke.	K  Griper ikke, snuser bare på gjenstanden.	A  A   griper forsiktig, eller nølende  med fortennene.	Griper direkte med hele munnen.	Griper direkte, hugger gjenstanden i farten.	2,7	3,3	-0,6
10 SKUDD	K  A   Viser ingen berørthet. Rask kontroll og siden helt uberørt.	A  Avtagende kontroll under lekpassivitet. Deretter uberørt.	Retter interessen mot skytter, publikum eller annet, men returnerer til lek/passivitet.	Avbryter lek eller passivitet. Låser seg mot skytter eller annet. Returnerer ikke til lek/passivitet.	Berørt, redd. Alt. vil forlate plassen, forsøker å flykte. Alt. føreren avstår fra skudd.	1,3	2,3	-1

Dette var en veldig spennende og interresant opplevelse. Jeg skal innrømme at jeg ikke har erfaring med MH fra før, men det hindrer meg ikke i å ha meninger om de... ;-)  Jeg snakket med flere figuranter/erfarne testfolk i forkant og de forteller at de enten arrangerer treninger på testmomentene, eller tar en uoffisiell test først og så trener de på de momentene som trengs, før de tar den offisiell prøven. :-S For meg så undergraver det testens verdi! På samme måten syns jeg at om testen skal brukes som verktøy i avl, eller for å si noe om rasenes i boende egenskaper, innad og satt opp mot hverandre. Bør testen gjennomføres på unge hunder. I mitt hode er 15-18 mnd alder det ideelle. Men selvfølgelig kan man ta MH også utenom dette og av andre grunner enn å måle avlsarbeid og rasens egenskaper. MH er jo en av de prøvene man kan bruke for å få godkjenning til å starte bruksprøve (da er det jo helt ok og vente til man føler seg trygg på at hunden kommer til å gjennomføre!), eller man bare er med av ren nysgjerrighet! Det fins mange grunner, og man skal lese resultatet av beskrivelsen ut i fra hundens forutsetninger den dagen. Jeg har jo også sett nå at selv om banen er standarisert og momentene tenkt bli likt for alle, så vil både natur, menneske og mekaniske innretninger gi noe ulikheter. Det var veldig spennende å være med på!

Raskt i gjennom det jeg opplevde av mine tre:

De er sosiale og kontaktsøkende, har god lekelyst. Kira får lavere reaksjon på "haren", men den utløses for tidlig begge gangene/eller hun slippes for sent, så da er det vanskelig å si om hun har mindre forfølgelseslyst enn de andre to eller ikke. Det spiller bare en rolle for Oslos katter. De scorer høyt på nysgjerrighet, noe jeg syns er attråverdig. Og de er mer aktive enn gjennomsnitts tolleren  på passiviteten. :-/ De lar seg engasjere og leker med aktiv figuranten i avstandsleken. De viser lite trusseladferd, og syns egentlig ikke kjeledresser som spretter opp rett forann nesa på de er så veldig skummelt. Arrak går gjennom hele testen uten å la seg skremme av noe. Men jentene har vært sitt moment som de freaker ut på. Kira syns skrammelet er så skummelt at hun flykter og ikke avreagerer innen tida. Spøkelsene gir Asaja samme reaksjon, hun bjeffer og reiser all busta hun har, men ikke blir de skremt, og ikke endrer de "ansiktsuttrykk", dermed stikker hun! Ingen av de avreagerer innen tida på disse momentene, men de avreagerer likevel fint etter at tiden er gått ut. Kathrine får vite at hun kan bryte når og om hun vil, men at ingen av de to beskrverne ser noen grunn til at de skal bryte. (Her er snakk om at du som eier ikke etterpå skal føle at du ble presset til å ta hunden din gjennom situasjoner du ikke vil). Kathrine velger å fortsette. Begge jentene tar seg flott inn igjen. Arrak og Asaja leker like intensivt som på starten av prøven, mens Kira rett og slett ikke gidder mer. Alle tre er skuddfaste og kullet ligger hele en karakter under gjennomsnittet på rasen.

Utrolig fin dag i skogen, heldigvis hadde vi et fantastisk vær, veldig morro/interresant og være med på!