I August meldte jeg på tre jaktprøver, "nå skulle 1. premien hentes hjem". :o) Blandt de tre prøvene var IKKE Vestfold, så hvordan det har seg at jeg meldte på den vet ikke jeg. Som en naturlig følge av at jeg ikke viste at jeg hadde meldt på, viste jeg jo heller ikke at vi skulle på jaktprøve denne helgen. Og ikke hadde jeg forberedt oss på noe vis... Fredag ettermiddag kom det en hilsen fra Vera:
Vera:
"Lykke til i morgen! Jeg er i barndåp klokka 12, men har med mobil, så ring meg når dere er ferdig."
Nina, smiler overbærende for seg selv og svarer:
"Vi har ikke noen planer i helga, det er neste helg vi skal til Arendal. Men ha en fin helg!"
Vera: ....det går flere minutter før jeg får svar...
"MEN du står da i katalogen!!!"
Nina:
"HÆÆÆ!!!"
Jeg hadde jo fått mail med katalog, men jeg trodde det var Arendal prøven, som var tidlig ute med katalog. Arendal - Andebu, ganske likt er det ikke? ;-) Ja så var det å få bestemt seg, skulle jeg reise eller ikke..? En ting som plaget meg var at jeg hadde jo tatt opp vilt til tining dagen før, to ender og en kanin. Etter at jeg sløste bort viltet som ble tatt opp to uker før (kennelhelgen) uten at en eneste hund hadde snust på det, var jeg lite lysten på å sløse mer. Man blir ikke AK hund om man ikke får trent med vilt. Men å trene med vilt kvelden før en BK prøve er ikke nødvendigvis den beste oppkjøring til BK-prøve heller... SHIT - tenkte jeg, vårt mål er ikke BK, vi har da høyere mål! Og da må vi trene med vilt, som tenkt så gjort. Og vi hadde en flott treningsøkt!
Neste morgen reiste vi avgårde klokken 5.30 - det var opprop klokken 8.30 og vi skulle starte som hund nummer 6, så vi hadde god tid. Kjøreturen skulle være på drøyt 2,5 time. Men litt skrantende helse, gjorde at det gikk en time lengre. Ingen panikk for det. Vi rakk å få sett de tre første hundene før jeg gikk og tok Kaisa ut av bilen, da hadde vi en halvtime til oppvarming. Vi bruker 10 minutter til jaktlig oppvarming, 10 minutter til lufting og så kaster vi en minnesmarkering som får ligge til etter prøven, og sitter å roer ned på sekken i 10 minutter.
Prøveopplegget syns jeg var veldig bra! Startet med to enkle markeringer på land, en kort og en lang, den andre markeringen var tricky. Så var det fot bak skytter ned til vannet, ca 20-30 meter, der gikk skytter noen meter fram og løsnet et skudd mot en dirigeringsoppgave, enkel kort fremadsending, hvor det lå tre dummyer, slik at hunden ville lykkes om man fikk den i fram dit. Vannet som dro på høyre side og skuddet/skytteren som sto i linja var vansklighetene her. Deretter flyttet man seg noen meter til ny standplass ved vannet noen meter opp fra vannkanten, her fikk man to enkle markeringer på vann, en kort, så en lang i en litt annen vinkel. I løpet av natten var det kommet sigende et par flyte øyer som hadde lagt seg rett utenfor vika hvor vi sto, hundene måtte derfor svømme noen meter først før de måtte oppå øya, og ut i vannet igjen bak den, samme vei tilbake med dummyene. Deretter forflyttet vi oss noen meter opp fra vannet og der lå det et felt. Feltet var ikke så stort, men terrenget var utfordrende og variert.
Her er Kaisas kritikk fra dommer Ann Turid Hustad:
Søk:
Starter søket noe usystematisk, men arbeider seg fint opp og blir effektiv.
Fart og utholdenhet:
Bra
Nese:
Anvendes aktivit. Utreder vitring godt.
Dirigerbarhet:
Dirigeres fint.
Markeringsevne:
Markerer distinkt. Godt minne.
Skudd reaksjon:
Rolig og oppmerksom
Almen oppførsel:
Trivelig apportør med god arbeidslyst.
Apporteringslyst:
Spontan i opptak. Meget god apporteringslyst.
Apportgrep:
Fine grep og avleveringer.
Samarbeidssett og arb.vilje i vann:
Går villig i vann, svømmer effektivt.
Samarbeidsvilje:
Trivelig
Hundetolleranse: -
Sammenfattende kritikk:
Dagens oppgaver løses i fin kontakt mellom hund og fører.
Premie:
1
Needless to say: jeg er veldig fornøyd med Kaisas arbeid!
På forrige prøve var Kaisa 100 % lydløs, hørte ikke et eneste lite hvin i nesa. Men da ble hun litt vel rolig og manglet litt iver i feltarbeidet. Nå er det vel lyd som skal ødelegge denne gangen fryktet jeg... :-S Da jeg anviste feltet for Kais (etter vannarbeidet), merket jeg at hun syns jeg ble litt omsendlig og hun prøvde seg da med et pip. Jeg sier Eh-eh, løfter overkroppen 20 cm for å minne henne på at "gjør du det får du ikke jobbe". Det var det som skulle til for at Kaisa fortsatte resten av prøven uten flere forsøk på lyd. :-) For denne manøverne og kontakten med hunden fikk jeg ekstra rosende ord fra dommerne under premieutdelingen. Jeg er blitt spurt om tips på hvordan vi har trent dette, jeg kan skrive litt om det i neste blogginnlegg.
Jeg må også berømme Agder for et supert prøveopplegg og arrangement! Det flotte været de hadde bestilt høyner stemningen på et hvert slikt arrangement, morsomt å se på andre hunder jobbe, for ikke å snakke om de trivelige hundeførerne, det er så koselig og motiverende og være på jaktprøve, man har god tid til å skravle om løst og fast i ventetida, mest hund og jakttrening så klart, med folk fra andre deler av landet og utlandet.
Vi er motivert for å trene mot nye mål! Skrittet fra BK til AK er stort, men vi har trent "momenter" fra AK hele veien, så kanskje vil vi prøve oss allerede neste høst. (Kaisa skal jo mest sansynlig ha et kull til til våren - så da får hun vel barselfri igjen).
<3 <3 <3 Gulljenta mi!
