Ultralyd E-kull?

Her ser dere en liten Multestua Freidige E-valp. <3

I Aryas mage vokser det valper. <3 Ultralyd i går bekreftet drektighet, og det er hensikten med undersøkelsen.
Men vi klarer ikke å dy oss for å spekulere i antallet. ;-) Veterinæren turte og si 4 +. De andre på kontoret der sa at da blir det flere. Jeg var ikke med til veterinæren, så da er det ikke lett å si noe kvalifisert. Men likevel vil jeg si at på bildet her, så aner jeg jo konturen av en fosterblære på begge sider av fosterblæren i senter, så da ligger de tett og jeg tipper derfor 6-7 valper.

<3 Spennende ventetid <3

(Oppdatering: røntgen 5. januar viser 7 valper.)

I dette blogginnlegget ser du kullpresentasjonen

Kommende kull

Kullpresentasjonen ligger her: E kullet, foreldre

Parringsreisen: 

Jeg har lenge planlagt at Arya skal få kull på sin neste løpetid, som vi ventet skulle komme i desember, kanskje januar. Og jeg har jobbet med å finne riktig hannhund i evigheter, og vurdert flere gode tollere. En telefon fra mine fôrverter Madelen og Joakim for 3 uker siden gjorde at jeg fikk det travelt med å lande planene mine, Arya hadde fått løpetid. :-O Heldigvis var det slik at tankene hadde lagt til modning en stund, og da var det ikke vanskelig, jeg kastet meg rundt og fikk en god landing ;-) Jeg er veldig veldig fornøyd med at det ble Felix! Og føler meg trygg på at dette kan bli bra valper.

Etter å ha tatt progesteronprøver mandag (prog. 3) og torsdag (prog. 15) reiste jeg de fire timene til Valdres på fredag kveld. Hundene fant tonen med en gang, og i puddersnø i en fjellsiden ovenfor Valdres, parret Felix og Arya og hadde et godt heng på 15 minutter. Flinke hundene som selv om det var første gangen for begge, fikk til dette så naturlig og greit.

Man er alltid litt nervøs for hvordan det skal gå, særlig når man velger å bruke to hunder som er ikke har vært med på dette før. Jeg hadde også Felix sine "bakmenn" ;-) Tina og Anne-Lise på telefonen på veien opp, de var så klart også spent på hvordan det skulle bli med dette første Pint-avkommet som skulle prøve seg med damene? De kan være stolte av gutten! Han var så søt og grei, samtidig som han viste hva han skulle. <3 Og Arya, som sin mor og mormor, står som noen påler. Selv om Asaja var enda mer "tøsete". ;-)

Jeg har hatt så mye glede av Aryas forverter Madelen og Joakim, som har hjulpet til med å kjøre til veterinæren, og latt meg får overnatte og blitt med på både arbeid og kos. Og et supert samarbeid med Felix sin matmor, og bestemor. Så dette ble noen riktig hyggelige dager!

Nå krysses fingre og poter rundt omkring for at det blir valper, vi tar ultralyd en uke ut i desember, og valpene fødes ca 13. januar. Jeg ser med store forhåpninger fram til at det skal bli en liten tispevalp, som skal bli igjen her hjemme, for å ta opp arven etter pensjonisten Kaisa.

Arya 3 år.

Jeg var og besøkte Arya på Gjøvik tidligere i uka. Arya er Multestua Dans Med Chiquita, som ble 3 år i september. Planen er at hun skal få sitt første valpekull nå i vinter. Mer informasjon kommer. :-)

Martta

Kennel Multestua har fått sin første hund med autoimmun sykdom. I forrige uke ble Martta syk, vi mistenkte hjernehinnebetennelse, hun hadde høy feber (39,6) var allmenn påvirket og ville ikke spise, ble først ikke oppdaget stivhet i nakken, men dagen etter ble det også funnet litt smertetegn på en side. Eierne var så flinke at de tok kontakt med meg veldig fort, og da sørget vi for at det ble tatt en spinalveske prøve, som bekreftet vår mistanke. Martta er nå satt på prednisolon og virker helt frisk igjen. Men hun skal gå på medisiner i mange måneder framover, og forhåpentligvis blir hun kurert.

Jeg som oppdretter jobber veldig for å forsøke og unngå å få hjernehinne- eller leddbetennelse på mine toller valper. Det er veldig leit når det likevel skjer. Men det er ikke noen eksakt vitenskap, og man vet alt for lite om arvelighet og årsaksammenhenger, så langt. Både mor Asaja og bestemor Kaisa har gitt blod til forskerne (tidligere) som friske kontrollanter. Nå har også Martta sendt inn blod til SLU og forhåpentligvis vil de, og vi, på sikt klare og finne ut av hvordan vi skal redusere eller helst fjerne forekomsten av sykdommene på rasen. Hva som var utløsende årsak vet man aldri helt sikkert, men ofte kan man i etterpåklokskapenslys se ting... For Martta viste undersøkelsene at hun hadde urinveisinfeksjon. UVI kan være veldig vanskelig å oppdage, særlig om sommeren når dørene står oppe hundene går ut og inn som de selv vil og du derfor ikke legger merke til at hun tisser litt oftere. Så kombinasjon av å gå med UVI, og at hun har fotsatt og bade som en gærning, kan ha vært med på å gi "feilprogrammering" i immunforsvaret. I tillegg så må hun jo ha en eller annen genetisk disposisjon for sykdommen. Om det er genetikken eller miljøfaktorene som gjør at noen tollere blir syke og andre ikke, vet forskerne, og oppdretterne, enda for lite om. :-( Martta var 12,5 måned da hun ble syk.

Vi er mange som er lei oss for at dette hendte, vi har trøstet hverandre så godt vi kan, og jeg sender mine varmeste tanker til Martta, hennes familie, særlig matmor Sanna, og til Tuula som er oppdretter av faren til Martta og hadde drøm om å inkludere Martta i sitt avlsprogram, når de fikk henne over til Finland.

Martta vil ikke kunne gå i avl. Men vi håper på og regner med at hun blir helt frisk igjen! Da vil hun fremdeles være den samme meget talentfulle jakthunden, like vakker og snill og god. Slik at hun kan fortsette og leve et rikt og aktivt liv med sine folk.

Søskene til Martta fikk egen informasjon i forrige uke. De er alle friske og raske, og det skal de fortsette med å være til de er 15 år. Har jeg bestemt!!!! ;-)))

Fortsatt god sommer alle sammen!

"Jegerens Drøm"

Sist helg var vi og trente på Svullrya som du kan lese om og se massevis av bilder av i innlegget over her.
Etter å ha tilbragt en helg sammen med han, må jeg skrive noen egne linjer om Doffen, Multestua Jegerens Doffen, for en hund han er. Bare 11 måneder gammel, men sjelden har jeg møtt en hund som imponerer meg så veldig! I helgen har gutten fått prøvd jakttening for alvor, og for et talent han framviser. <3 Sissel har hatt hunder før, også en toller, men aldri trent jakt, eller drevet aktivt med annen hundesport. Sissel er kjempeflink, og gir gutten et kjærlig, trygt og aktivt hjem, samt god grunnutdanning og mulighet til å bruke hodet. De har gått fire kurs dette første året. *Tommelen opp* Og gutten besto bronsemerket med glans for et par uker siden, 166/180 poeng og dagens beste hund. Gratulerer! Sissel har en takknemlig jobb å trene med slik en talentfull og arbeidsvillig unghund som Doffen. Jeg sender varme tanker til hans mor Asaja og far Sako.

I helgen trente han på fotgående i terrenget, - bak en skytter, - mellom dummyer. Fotgående, lydigheten og samarbeidsviljen er veldig god. Han har fått trene på avleveringer, de sitter ikke helt enda, så de jobber videre med dette hjemme. Men viljen til å bringe hjem er stor, apporten bare slippes litt tidlig. (Derfor bekymrer det meg ikke veldig).

Doffen er en veldig trivelig og god hund. Pen er han også! Men det som imponerer meg mest er at han apporterer vilt som den naturligste del i verden og helt spontant. <3 Hittil i sitt liv er det ender og en due han har hatt mulighet til å stifte bekjentskap med. I helgen fikk han ogå prøve fasan, han plukket opp,  løp litt mot mor, så var den nok litt tung helt uerfaren som han er med slik vekt, (han har kun hatt én eneste 250 grams dummy hjemme, så langt i sitt liv ;-) ). Men så kastet jeg litt på fasenen, og han plukket opp og løp som bare det med den store fuglen i munnen, i et godt grep! 

Skal jeg trekke fram et negativt trekk, så er det at da jeg tagget han og løp ut og gjømte viltet i skogen, så kom det endel lyd. Ellers så jobbet han stilt og tyst med dummyene. Så vi får håpe at det er slik han kommer til å jobbe i alle (de fleste) situsjoner etter hvert. :-D

Jeg elsker i alle fall det jeg ser av han, og jeg vet at mange av søskene har lignende egenskaper, det gjør meg også glad. Håper flere søsken blir inspirert til å trene..! :-)

Treningshelg på Finnskogen 24.-26- juni

Vi hadde en kjempeherlig helg sist!

For noen uker siden inviterte Tina og jeg "våre" valpekjøpere til treningshelg på Svullrya. Med litt kort varsel, og i skoleferien, var det ikke så mange som fikk det til denne gangen. Men Merete og Morten med Kicki og Tico kom fra Bergen, Gøril med Lycke kom fra Senja, Sissel med Doffen kom fra Oslo, Tina hadde med Touch, Mist og Hector, jeg hadde med Bhest. Så en passende treningsgjeng ble vi. Sosialt og artig, med god mat og drikke. Avslappet stemning, selv om vi jobbet på for å få til mest mulig trening på de to dagene.

Værmeldinga var først veldig lovende, men etter som det nærmet seg skulle det bli litt av hvert, inkludert kraftig regn og tordenvær. Heldige oss, unngikk uvær, søndag var det skiftende, lett overskyet, lørdag og fredag var det nydelig sommervær. Lørdag var det blodspor i hovedfokus. Vi la ut 1-2 spor til alle hundene fra morgenen av, så delte vi oss i to og tok en jakt/-lydighetsøkt på hver av hundene. Lunsj på hytta og sporgåing på ettermiddagen. Hundene og førerne var veldig flinke og gikk spor som bare det, i det varme sommerværet på tørr skogbunn. 

Søndag var det jakttrening i fokus. Vi startet fra morran av med å planlegge hva hver enkelt skulle gjøre, og hjalp hverandre eller jobbet på egenhånd avhengig av hva man trengte. Jeg tok med tre ender og gikk bort til et vann og trente med Bhest. Han var kjempeflink og gjorde alt slik jeg planla og håpet, så da ga vi oss etter 5 apporter. :-) Resten av dagen konsentrerte jeg meg om de andre.

Det var kvalifiseringsprøve i jakt for de som ville prøve seg (eller ble presset til å prøve seg). ;-) Litt spor for de som ikke trente jakt, og avslutningsvis trente vi med vilt på de mest uerfarne. Det var kjempeinteressant. Timene rant avgårde og selv om vi kuttet ut lunsjen søndag, så kom ettermiddagen fort og det var tid for å reise hjem. Full av gode minner, motivasjon og kunnskap til videre trening, og et og annet kvalifiseringsprøvediplom i bagasjen!



Takk for ei fin helg! her kommer bilder:

 Doffen trener jaktfot og sitt og bli på 50 meter

Multestua Jegerens Doffen 11 måneder. <3

 Tico og Morten går blodspor

Lauvstuas Tico Winterfox

Doffen og Sissel går sitt aller første blodspor.

Doffen, Sissel og oppdretter Nina var strålende fornøyd etter endt spor.

 Kicki og Merete går blodspor, de har prøvd før.

 Lykke og Gøril går blodspor, de har gått enda mer før. :-)

Fornøyde jenter

Mist og Tina går blodspor, dette tok Mist kjapt! 

 Bhest fikk også gå et spor som var lagt av Gøril. 

Gikk veldig fint inkludert vinkel med opphold.

Jeg fant, jeg fant!

 Vera og Sami gikk også blodspor.

Spent gjeng, klar for å gå kvalifiseringsprøve i jakt.

 Doffen trener mer...

 Blid Touch og Tina

 Tico - kvalifiseringsprøve:

 Kicki kvalifiseringsprøve:

Mist kvalifiseringsprøve:

 Doffen kvalifiseringsprøve:

Fri ved fot

Sitt og bli, samt innkalling på signal fra 50 meter.

Apportering

...med avlevering.

...såååå stor... ;-)

Titt, titt...

...borte, borte! ;-)

 Gratulerer så mye!!!

Disse fem hundene klarte kvalifiseringsprøven forrige helg!

To bonusbilder av Pintiene, tre søsken av vår avdøde Frøya. <3