Start

søndag 22. mars 2015

Kurs i Nosework / Smeller

I helgen har jeg vært på kurs hos Torun Thomassen på Nannestad innenfor spesialsøk. Jeg hadde med Bhest. Kaisa har fått være hjemme hos Kate og ungene. Hun har storkost seg der, og fått og gitt masse oppmerksomhet, til dem alle sammen, inkludert Felicia sine venner.

Anne Kristin sto i hovedsak bak å ha fått i stand kurset. Og på kurset var
Anne Kristin og Arrak (A-kullet, 5 år),
Juliane og Bonus (Aussie på 10 mnd),
Kathrine og Kira (A-kullet, 5 år),
Camilla, Marius, Oda (4 mnd - baby) og Boss (B-kullet 2 år),
samt meg og Bhest (B-kullet, 2 år).

Kira og Bhest med eiere har ikke drevet med noen form for spesialsøk før, de andre har gått krus og trent endel smeller. Men følte kanskje litt at det tid for å få nye ideer/inspirasjon, og innfallsvinkel på et og annet problem.

Spesialsøk rommer så mangt, fra de som er profesjonelle f.eks: nakotikahunder, valutahunder, åstedshunder, helsehunder (kreftpåvisning), råtesopp osv til hobbyen som har vært populær i mange år slik som kantarellsøkshunder. Mange som drive på med hund i en eller annen form har brukt litt fra spesialsøk i momenttrening til ulike øvelser, f.eks ved innlæring av neseprøve i LP, eller å fokusere på blod (viltspor) og sortere vekk andre forstyrrelser. I den siste tiden, har det kommet hundesporter som har utviklet seg fra dette. Smeller er vel den som så langt er best etablert i Norge. Den andre heter Nose Work. Begge er på vei til å bli konkurranseformer, ulike men likevel mye likt. vi har trent både på kassesøk, romsøk, plattformsøk og banesøk i helgen.

Det er en herlig gjeng å gå på kurs med, vi har ledd og kosa oss, men vi kjenner hverandre godt og er dønn ærlig med hverandre. Det gjør at vi virkelig får kjørt oss og satt fingeren på det vi gjør rett og feil. Det har vært veldig lærerikt! Og bare for å ha sagt det høyt (og i store bokstaver!): VI er JÆVLIG GODE, OG HAR HÆRLIGE HUNDER! :-D OG JEG ER EN HELDIG OPPDRETTER SOM HAR SÅ AKTIVE OG FLINKE VALPEKJØPERE!

Personlig ville jeg nå først og fremst være sammen med disse herlige folka, og jeg var nysgjerrig på å lære om dette som så mange driver med og har gått på kurs i det siste året eller to. Samt at jeg tenker at det er fint å aktivsere hunden med slikt som en avveksling, eller særlig som vintertrening, eller når man er syk. + at jeg rett og slett får litt flere verktøy i kassa, som kanskje kan brukes i andre sammenhenger. ...men man kan jo aldri utelukke at jeg blir å ta det lengre enn det. ;-)

Under her er et par bilder (mange fler på fb). Oppdaterer med videoer av hver av multe-hundene etter som snuttene er ferdig. :-) Jeg har lagt til en videosnutt av hver av hundene fra den første oppgaven vi hadde på lørdag. Litt fritt kassesøk, for å sjekke hvordan hundene var i miljøet, brukte nesa, og for å la dem få ha det litt gøy, og få løst ut litt. Alle hundene har jobbet en stund allerede når vi filmet. :-)

Leste du om Bhest og Kaisa i Strängsnäs?

Nosework Norge facebook gruppe   Smeller norge sin hjemmeside  You tube video














fredag 20. mars 2015

BIR OG BIM I STRÄNGNÄS


Dommer Hans Almgren og eier/oppdretter Nina W. med BIR og BIM, hhv N UCH SE U(u)CH FI UCH Multestua Mattykaisa's Bheste og C.I.B NORD (N SE DK) UCH N SE VCH N CH NV-12 Shaggy Toller's Keehnu Dancing Zeta

Denne helgen ble det til at jeg reiste alene til Strängsnäs, med mine søte rødpelser som selskap, kun Bhest og Kaisa denne gangen. Vi reiste på lørdagen litt utpå dagen, i nydelig vær, så det ble til at vi stoppet flere ganger, handlet et par nye sko på sporten, og gikk en god tur langs en fin landevei, tenk bøndene var begynt å pløye allerede. Våren er tidlig i år. :-D

Vel framme på hotellet, ble det middag på kroa, mat og luftetur på hundene, og så inntok vi hotellrommet. Litt børsting og napping av begge hundene. Bhest røyter fremdeles endel, og har gjort det i 6 uker nå. Jeg gikk og kalte han "skabbreven" min og hadde vært usikker på om jeg skulle stille han. Men tenkte at dommerne får få the naked truth, her skjules ikke så mye. Men hannhundene er jo ikke som tispene og blir jo ikke helt nedrøytet. Dere kan jo se på bildene. Men jeg var veldig spent på hva dommerene skulle si. Og hvordan konkurrentene så ut. Vi sov godt den natta eller tre, og hadde sent oppmøte så vi kunne sove så lenge vi ville. :-)


Kaisa koser seg i hotellsenga. Jeg tar med eget laken og legger over, slik at vi tar hensyn til hotellets rengjøringspersonale og andre gjester. Dette hotellet er veldig hundevennlig, de opplyser på hjemmesiden om at hunder er hjertlig velkommen, det er satt opp plakat som sier at de spanderer godbiter på hundene og de har en egen liten "skogssti" som hundene kan luftes langs. Samt at det koster ikke noe ekstra og ha med hunder!

Bhest valgte gulvet, nedenfor matmors seng, i starten. Da vi la oss for kvelden og jeg hadde åpnet vinduet, krøp også han opp i senga til Kaisa. <3 <3

Som nevnt vi sov lenge, hundene fikk frokost på rommet og jeg spiste frokost på hotellet. Hundene er veldig greie og venter tålmodig på rommet. Ingen lyd og ingen annen ugang på hotellrommet. ;-) Vi ankomm utstillingsplassen litt etter 11. Og oppdaget at Carina var der, det var hyggelig og snakke med henne, mange timer venting før vi skulle i ringen, ble ganske korte likevel syns jeg. Carina sin Rex så veldig bra ut, han er blitt fire år, og er ferdig utviklet. Jeg satte pengene mine på at han skulle ta hannhundklassen og certet. Generelt må jeg si at det er høyere kvalitet blitt rent, eksteriørt på de svenske hundene nå enn tidligere. Både tispene og hannhundene, men når jeg kom hjem og undersøkte litt stamtavler, så ser jeg jo at de har både norske og danske hunder i stamtavlene. ;-) Det vises at verden har blitt mindre, og at utvekslinen av hunder mellom landene har vært større i en god del år nå. (I alle fall fram til de nye importreglene trådde i kraft i EU i fjor.)

Det var bare 13 tollere med på utstillinga, så konkurransen var ikke kjempestor. Men at min lille man skulle ta hjem en av to CK (Fine Rex den andre Championhannen fikk ikke CK) og bli beste hannhund med CACIB føltes utrolig stort.

Så var det å gjøre klar Kaisa. Jeg spurte Carina - sånn i tilfelle det skulle bli aktuelt - om hun kunne stille Kaisa for meg i BIR/BIM om jeg skulle være så heldig, og hun og moren ventet de. OG så heldig var jeg. Kaisa var så skikkelig på og virkelig ville inn i ringen for å vise seg, og det gjorde hun flott! Kaisa hadde jo tidligere litt tendens til å trekke seg, men det ble borte da vi stilte jevnlig. I to år har hun nesten ikke blitt stilt og de få gangen hun har vært påmeldt har hun falt litt tilbake på gamle synder. Men denne helgen ville hun vise seg, og hun taklet både mannlig dommer og dommerelev på strak pote. Så stolt av henne! Og så glad for at hun da fikk det CACIB vi trengte for å søke om C.I.B! Herlige gulljenta mi, jeg syns hun fortjener det!


 I BIR og BIM fikk jeg hjelp av Carina til å handle, tusen takk! Dommeren foretrakk Bhest. Jeg bestemte meg for å bli igjen til gruppefinalen, mest fordi jeg syns man er forpliktet til det. Har man vært så heldig og vinne BIR skal man representere rasen i gruppefinalen. Jeg er jo ikke mer beskjeden enn at jeg tenker at Bhest kan bli en hund å regne med i slike sammenhenger når han kommer i pels igjen og blir enda mer ferdig utviklet. Og da er det greit både for hund og handler og få trening. I Bø sist må jeg være så ærlig og si at jeg gjorde en slett jobb som handler. Denne gangen gjorde jeg en god jobb, dvs jeg hadde hunden stående klar når dommeren var klar for han, og han var i rett stemning til å løpe hver gang det var hans tur. Fine gutten min i det store selskap! Og dommer Moa Persson valgte ut Bhest blandt de 6 som fikk bli igjen i ringen. Så stas å bli shortlista, selv om det ikke holdt til plassering denne gangen. :-)

Her er kritikkene til hundene, lett oversatt til svorsk:

"Tiltalenede hane med bra balans og proporsjoner. Komplett bitt, vackert triangel huvud, velansatte ører. Fin resnin med bra hals stram rygg, litt platta tassar, velmusklad i lend og lår. Tollar vel med sin svans, trivelig flott temperament. sund i rørelser med bra steg"

"7 år nett tikhuvud bra kjønspregel. Utmerrkt hals og samlad stram kropp. Bra ben og tassar, rør sig med stamhet lite kort i steg bak. Triveligt temperament. med alderen rett ngt mye pels. Tiltalende helhet."

onsdag 11. mars 2015

FreidN

 Tanteungen min Freid, fikk låne kameraet mitt da vi gikk på tur i går. Første gang han brukte det, her er resultatet.
















mandag 9. mars 2015

Vår og jakttrening

 Våryr

Vi har hatt en fantastisk dag i vårsola. Noen timer søvn etter nattevakta og så ut på tur, med sekken, dummybagen, to glade hunder og en stykk frisk og glad hundefører. (Influensaen er nesten helt borte.) :-D Full av vårlig energi, klinker jeg til med masse bilder og trenings-logg fra dagen.

...i bekken

 Før dagens trening fikk Kaisa og Bhest løpe litt løse og leke litt. At det sildrer og flommer vann i bekken igjen er jo bare så fantastisk gøy. Vi tok en innkalling, hundene kom i full fart, fikk ballbelønning. Når jeg pakket bort ballen igjen og sa "fri" - føyk de to rett ned i bekken igjen. Herlig!

Bhest har vært og hentet en pinne i bekken, Kaisa lurer på om hun kan få snappet den fra han.. ;-)

Kaisa først, Bhest i bakgrunn.

Bhest tok yttersvingen, men med sine lange ben paserer han henne uten problemer.

Men Kaisa fikk tak på ballen, første gang!

Denne gangen bruker Bhest sin spenst til å komme først til ballen.

"Fri" og jeg ser bare rumpa på dem. :-D




Vårglade hunder i bekken. :-D

 Jakttrening på snøfri jorder

Vi gikk avgårde med et utvalg remedier i baggen og fant fram til et passende treningsområde for dagen.

Kaisa på venteplassen
Bhest på venteplassen, Kaisa sitt bånd vises på greina til venstre i bildet.
Hundene ble bundet, og jeg tok en kaffekopp på sekken, mens jeg planla dagens øvelser. Første øvelse ble å trene høyre og venstre tegn. Jeg har valgt det vekk i treninga av Bhest det første året med jakttrening, vi har hatt fokus på videre ut, og har introdusert sidetegn først nå på senvinteren. Jeg valgte en tradisjonell klokke øvelse, hvor hunden fikk sitte i midten, avstanden var bare omtrent 15 meter fra midten til dummyene, som var lagt på klokka 12, 3, 6 og 9.

For Kaisa ble målet, å terpe lydigheten, og at jeg ombestemte meg flere ganger mellom høyre, venstre, videre ut. Hun ble også sendt fra fot med sitt på fløyte i midten og så dirigering. Lett for henne, men nyttig å skjerpe samarbeidet.

Bhest får stadig økt forståelse for sidetegn. Men jeg ser at han stort sett bare klarer å holde orden på to punkter av gangen, så fire ble litt vanskelig. Men det ble en bra trening, hvor jeg stort sett klarte å gi han passe med hjelp/hint, i steden for å korrigere han. Neste gang jeg trener øvelsen, skal jeg ha synlige dummyer, eller terrengmerker. Dummyene lå også ute da han startet, et alternativ kunne nok også vært og kaste dem ut mens han så på. Men som sagt veldig fornøyd med økta.
Bhest venter på å få trene
Det ble rimelig fort gjørmete og opptråkket på standplassen. Bildet viser ikke godt nok hvor gjørmete det faktisk var. ;-)

Her har han vært å hentet en dummy på Høyre dirigering

 
Han fikk lov til å stå og bli, siden han tydeligvis ikke syns så mye om å sitte i gjørma.


Her har han vært på en videre-ut, der er han 100 % til å stole på.



Økt nummer to


Økt nummer to var sammensatt av tre momenter. På vei ut, hadde jeg lagt ut en ball og to minidummyer i enden av en jordespiss, som innebar at hundene kunne dirigeres fra ett jordet over grusveien og ned på neste jorde. Dette var lagt ut uten at hundene viste om det. Jeg startet med å kaste ut en ball til et søk, gikk fot ca 60 meter og satte igjen hunden, før jeg gikk ca 70 meter i en annen retning, løsnet et skudd og kastet ut en markering med gåsevingedummy.

Kaisa ble satt igjen 10 meter fra veien, og jeg gikk 30 meter fra henne og sendte henne over veien i en videre-ut. Hun krysset veien flott, men fikk tydeligvis ikke fert av det jeg hadde lagt ut på andre siden og fortsatte ca 40 meter og kom opp på en ny vei som går inn til en gård. Jeg hadde ikke tatt med i beregningen at jeg ikke så henne når hun var over veien, men regnet med hun skulle få fert siden det lå tre apportgjenstander der. Jeg må jo si meg veldig fornøyd med utveien hennes da. :-) Jeg stoppet henne på veien, gikk litt høyere i terrenget, og dirigerte henne greit fram til området hun skulle i. Hun fikk så en dirigering til inn i det området, som en lang dirigering denne gangen. Så ble hun sendt på søk etter tennisballen på jodet (som var kastet ut fra en helt annen vinkel). Hun løste det som et søk med store flotte buer. Så fikk hun hente markeringa som hun også nailet. Litt fotgående og så fikk hun et par godbiter og ball som belønning.

Bhest. Før jeg gikk tilbake med Kaisa var vi å la ut de apportene hun hadde hentet i området på andre siden av veien. Jeg valgte også å ferte inn området med kruttslam fra et skudd. Etter en liten stund på sekken igjen. Fikk Bhest bli med. Han fikk i grunn samme opplegget som mora, men jeg satte han ca 10 meter kortere på markeringa. På den første dirigeringa over veien, valgte jeg og sende han fra fot i stedenfor å sette han igjen i en videre ut (terrengskiftet kunne blitt for vanskelig tror jeg). Han gikk flott rett ut over veien og ut av synet for meg, men hjulpen av ferten fra skuddet og et nærsøksignal kom han kjapt inn med første minidummy. På tennisball søket, overasket han meg med å ha et klart minne av hvor ballen var, til tross for at han ble sendt fra en annen vinkel og alt var stubbjorde der, så jeg kan ikke fatte hva han brukte til å hjelpe seg. KONKLUSJON: gutten har litt mer mellom ørene enn jeg mistenker han for i noen sammenhenger. ;-) (OG tennisballer har høy verdi for han). Han fikk så en lengre dirigering over veien, løst like smidig. Og fremdeles hadde han et klart bilde av markeringen med gåsedummyen og løste oppgaven kjapt og direkte. Først nå fikk han belønning i form av et par godbiter og lek med tennisball (tollingstyle).




Bhest fikk en ekstra markering med gåsevingedummyen, med hensikt og lese avstand over en en bakke på jordet. Ulempen med å være sin egen kaster, er at han brukte min vei ut, og vinklet til venstre der jeg hadde kastet fra. I stedenfor å ta rake linja ut. Man kan jo ikke klage på det heller, han er jo bare smart, men han fikk ikke den treninga jeg hadde tenkt der. :-p





Bheste gutten min! <3

Og medaljens bakside...


Gjørma blir med hjem! :-/

tirsdag 3. mars 2015

Kira

Kira, Multestua Dansende Akira Pirat, begynner som de andre i A kullet og bli en godt voksen hund. Snart fem år. <3 Om noen uker skal vi på smellerkurs i lag, og jeg gleder meg veldig til å møte henne igjen. Jeg syns det er supert at hundeeiere, også de som ikke bryr seg om å konkurrere, tar med seg hundene på kurs for aktivisering og morro sammen!!! "Gamle" hunder kan lære nye triks. <3 

Kira på tur med hundelufteren sin
Kathrine forteller at Kira har det bra, og de koser seg sammen. Kira har alltid vist med hele seg at hun nyter solen og derfor elsker hun at våren er kommet. Kira er litt mørkeredd av seg og kan stirre inn i mørket på kveldsturer og lure lenge på hva som er der..? Før hun finner ut at hun heller skal sjekke om hun kan få lurt en godbit ut av lomma til matmor. <3 To ganger i uka har Kira hundelufter, og der er de veldig imponert over jentas lydighet og lekenhet. Ball er også kjempemorro! Jeg syns jenta er supersøt, morsom og en bra hund på alle måter, jeg er glad hun og Kathrine har et godt samliv.

På bildet under her er Kira og broderen Arrak på tur sammen. Tenk at Kaisa (og Jack) har så voksne barn!? De er bare helt nydelige begge to!
Arrak og Kira - herlige søsken!

En Multehund har gått over regnbuebroen

N RL CH MULTESTUA DANSENDE ARRAK PIRAT <3 21.04.2010 - 26.02.2017 <3 Hvil i fred elskede venn! Arrak har vært en helt spe...