Kaisa report - Day 54

Nå begynner det å nærme seg, det er ca en uke til det begynner og skje noe. Jeg gleder meg veldig, men det er også mye spenning forbundet med det hele. Nyfødte søte små lysorange valpiser er bare til å smelta av. <3 Men de er så skjøre og det er så mye som kan gå galt i forbindelse med fødsel og den første tiden. Det er en fantastisk opplevelse og se nytt liv komme til verden, men det er en påkjenning bare og tenke på at valper kan blir født svake og dø. Eller at også tispen får komplikasjoner. Derfor er det ikke bare glede og forventning som preger meg, litt bekymring blander seg som dere forstår inn. Men jeg gleder meg mest, og aller mest til valpene er født og roen har lagt seg i valpekassa. 

Det man ønsker seg mest er at fødselen går bra og at Kaisa og alle valpene er livskrafitge og friske. Men det er jo også veldig spennende og se hvor mange valper det blir, kjønnsfordeling, størrelse og hvordan de små ser ut. Kaisa er stor, men det er ikke mulig og si om det er 7 eller 11 valper. Den spenningen får vente til søndag/mandag om en ukes tid.  Jeg vil jo beholde en gutt, så jeg håper å få noen å velge blandt. Så er jeg spent på størrelsen, Kaisas forrige kull var veldig javne i størrelse, mens det kan se ut som Matty gir mer variasjon, nå er det nok ikke bare gener, men "miljø" har mye og si for nyfødte-størrelsen på valper, og når det blir mange valper -variere nok ofte størrelsen mer. Så er det spennende og se på farve og tegninger, Matty gir lys mellomrøde/orange valper og mye hvite tegninger. Mens Kaisa bremser det hvite og gir relativt mørke røde valper. Så det kan bli litt forskjellig.    

Kaisa har det bra, men hun merkes av at hun er stor ja. På tur går hun bare bak og daffer. Men når jeg tar fram ballen er hun klar for å jobbe litt. Og under gårdsdagens tur fikk hun et par dirigeringer, med apportering eller søk i enden. Det syns hun var helt topp! Hjemme ligger hun mest og ruger :-p Flytter seg litt rundt, fra en favoritt soveplass til en annen. Valpekassa er en populær soveplass.

Chanel har nå reist for å bo hos min mor, der kommer hun til å være til valpene har reist. Å være hos mamma er hennes faste avlastningshjem, Chanel ser dårlig og bygger opp stress om det blir mye endringer i miljøet, hos mamma er det rolig, ryddig og fint å være, og de trives veldig godt sammen. Me de komemr så klart litt på besøk, og det har de vært idag, Chanel var helt tydelig på at hun skulle være med Besta hjem etter middagen. Det er så godt å se at Chanel er så inneforstått med situasjonen.

Nederst på siden finner dere noen bilder fra i dag og i går. Ha en finfin uke!  

We are getting closer to the real action, we are no at day 54. Kaisa is big, but if there is 7 or 11 puppies we have to wait a good week before we know. I am the kind of person that has to go through worst case scenario as a part of my preparations to big events. I am excited and look forward to the birth, of course healty and vogorious puppies are top of the list, but it's also exciting: How many will there be? What sex? (- I'm keeping a boy). Weight? What will they look like, I know Matty gives medium red/orange and lots of white markings. But Kaisa will put breaks on the white markings and gives darker red. So it's exciting... Kaisas last litter was very even in size, semes like Matty may give more diversity in size, so that will also be a question. Also big litters often gives more size range.

Kaisa is doing fine, she is big and are sloing down, but she loves a retrieve and to play with her ball. Our Chanel has gone to live with my mother while we have the litter, Chanel is alomost blind and doesn't like changes here at home. She knows her way around at my mothers place and like it there. When they wisited today, Chanel wanted to go with my mother when she got ready to leave. I'm glad the two of them enjoy each others company so much. <3

Here are some photos from yeasterday and today. :-) Have a nice week!   

Kaisa is playing with her beloved tennisball. Day 53

It's been a lovely weather this weekend,  not too cold, and the sun shows her self now and then, it gives the sky beautifull colours. Unfortunatly we don't have enough snow for skiing. But the snow is hard and holds us, so we can walk where ever we want. This is on a kind of sump area we only reach when the ice is safe.

Kaisa day 54

It's almost like you can't see she is pregnant here. Maybe I should have entered her for todays show in Tønsberg? ;-)

What I find amazing with this picture is that Kaisa try to place her legs in a normal posision, but her knee and thigh points out to try to make room for the stomach.