Etter at snøen var på snarvisitt i forrige uke, har vi igjen hatt noen snøfrie dager. Jeg er glad i vinter jeg, men å få den i oktober syns jeg er litt for tidlig. Derfor er det godt det er snøfritt igjen og enkelte timer med fint vær nå og da. Denne helgen har Trym og Hege vært hjemme på besøk. Vi hadde bursdagselskap og enda et par ekstra overnattingsgjester her i Multestua. Skikkelig hyggelig var det.
Søndagen var det tid for utsatt sporprøve i Sverige. Heidi og jeg snakket om at Asaja burde prøve seg i Sverige og i noen uker har vi prøvd og forberede oss. De svenske sporene er litt annerledes enn de norske, så det var litt og trene på. Særlig er det sporstart som er veldig annerledes: Uten oppspark eller ekstra blod, og bare markert en rute på 25 x 25 meter hvor sporet starter innenfor ruta, og i prinsippet kan gå ut i hvilken retning som helst. I tillegg har de jo tilbakegansvinklen og flere 20 meters opphold (mot 10 meter her hjemme). På den annen side, det som gjør jobben enklerer for hunden, er at skanken slepes etter sporlegger hele veien rundt.
 |
| Asaja flinke fine jenta vår! (Sommeren 2011) |
Det var et kjempefint sporterreng, veldig vilttett, mye mer kupert og med mer variable terreng enn det man ofte får rundt her. Det var veldig vått for dagen og det som ellers var små skogsveier, var nå små elver i stede, "elver" som ble krysset flere ganger, men det gikk fint, fuktighet er bra når man skal gå spor. :-) Asaja tok sporstarten flott, og gikk supert på strekke etter strekke og i flere vinkler. Jeg begynte virkelig og få troa på at enda et championat kunne være innen rekkevidde, og forsto godt hvorfor Asaja fikk HP på forrige prøve. MEN så enkelt skulle det ikke være! Asaja forsvant opp på en liten hvitmoselysning, men kratt rundt. Rompa gikk helt i tohundre, hun virret fram og tibake i bærlyng og einerbusker i ytterkant av lysninga. Ulempen med fuktig vær er at ikke bare ferten av blodsporet ligger lett tilgjengelig i terrenget, også ferten av skogsfugl ble veldig kraftig og fristende. Det ble spennende for Asaja, og det ble vanskelig og komme igang på egenhånd igjen. Hun måtte få hjelp til å ta opp blodsporet igjen. Derfra gikk hun igjen kjempeflott, og tok også tilbakegangsvinkelen kjempebra. Skudd ikke noe problem, hun tok opp arbeidet igjen og gikk etterhvert rett på skanken. Dommeren var full av lovord, og syns hun jobbet utmerket, men det ble selvfølgelig med en god andre premie denne gangen.
Kaisa fikk gå et treningsspor, veldig morro! Jeg har vel ofte alt for liten tro på hunden min, for jeg hadde vel ikke forventet at hun skulle klare og komme seg ut av startruta engang. :-p Men det gjorde hun gjorde et godt stykke sporarbeid, det hadde holdt til 1. premie og hun hadde snust på HP'en også i følge dommeren. Men det var trening, og morsom trening var det!
Vi hadde det veldig hyggelig hos SSRK Värmland, flott terreng, trivelig dommer og flere andre hyggelige jegere var der også. Kaffe, bullar og masse sporprat!!! :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar