Lek

Arrak har vært på besøk i helgen. Han er en utrolig herlig gutt! Fredag kveld var vi og gikk tur langs gangveien på Tråstad, det var blitt mørkt og ingen gatelys, men med et lag snø på bakken blir det lyst nok til at det er fint å gå tur likevel. Lite folk, heldigvis, så hundene kunne løpe løse. Vi møtte på to andre hundefamilier, men det var ikke noe problem og kalle inn mor og sønn da. Vi ble stående og prate med de som hadde den ene hunden, en 2,5 år gammel kastrert hannhund. Trivelige folk og trivelig hund, mine to var like trivelige. Men fyttirakkeren det ble kaldt når man ble stående slik, når jeg kom hjem oppdaget jeg at det var - 18 grader ute, ettervært ble det -21,6 den kvelden. Jeg hadde jo fått med både sokker og dekken til Arrak, og Kaisa har også sitt liggende i bilen, men jeg hadde ikke tatt på noe fordi jeg ikke innså at det var så kaldt. Men nå var det heller ikke slik at hundene så kalde ut. Om det er kaldt til de, så bruker de å løfte et ben av gangen. Det gjorde de ikke. Men lårene mine var temmelig følelsesløse når vi kom tilbake til bilen.På kvelden måtte jeg teste Arrak litt på hvordan han ser ut med apportbukken. LP apporten her blitt et lite problem for både Arrak og Vilja.

Lørdag var jeg opptatt hele dagen med ulike gjøre mål. Bare avbrudt av en luftetur på jordet, hadde med kameraet, men det var dårlig lys for fotografering. Men her er et par bilder, det finnes flere i picasa-albumet vårt.:

Lørdag kveld og søndag formiddag tok vi noen økter med apporttrening (klikker-ish). Synet av apportbukken fikk han til å legge ørene bakover og blikket sa "å neeei, hjelp". ;-) Men gutten imponerte meg! Fordelt på fire økter (med 2-4 runder) over et døgn, var han kommet så langt at jeg kunne stå oppreist,han kunne plukke fra bakken eller fra hånda mi, han kunne sitte forann meg, eller på siden av meg, og ta apportbukken med stor lyst, samtidig som han satt og tittet og ventet på at jeg skulle ta den, selv om jeg tok hånden min fram og tilbake og rundt snuta på han. :-))) Jeg må innrømme at de to-tre første rundene var veldig vanskelige, men når jeg først hadde fått jackpottet at han løftet fra bakken, var det gjort! Kaisa har elsket å ha Arrak her, hun liker personligheta hans veldig godt, han er glad og leken, uten å være stresset og koke helt over. Han kommer inn rolig og respektfult, før han tar av! Men hun syns det var surt at jeg drev og lekte (trente) med han uten at hun fikk være med. :-( Kaisa fikk derfor noen økter med metallapporten, men jeg klarte nok ikke helt å lure henne, hun forsto at jeg egentlig la sjela mi i treninga til Arrak.

Søndag fikk vi besøk og hundene var ute og lekte med ungene, som gikk på ski. Etter en stund tok jeg med med hund og barn ut på myra på en skitur. Det ble nydelig vær utover dagen. Veldig synd at Anne Krisitin ble hindret i å komme seg avgårde som planlagt. Hadde tenkt vi skulle ta en skikkelig foto session med Arrak, ikke så lett å få til alene, og det gode lyset var borte da AK kom. Men vi hadde det veldig koselig når hun kom. Spiste og skravla og viste fram apportering, før hundene fikk en liten løpetur ut på jordet og de dro hjem. Det er så enkelt å ha han at han er velkommen tilbake når som helst! 

Flere bilder i picasa-albumet vårt.