"Jegerens Drøm"

Sist helg var vi og trente på Svullrya som du kan lese om og se massevis av bilder av i innlegget over her.
Etter å ha tilbragt en helg sammen med han, må jeg skrive noen egne linjer om Doffen, Multestua Jegerens Doffen, for en hund han er. Bare 11 måneder gammel, men sjelden har jeg møtt en hund som imponerer meg så veldig! I helgen har gutten fått prøvd jakttening for alvor, og for et talent han framviser. <3 Sissel har hatt hunder før, også en toller, men aldri trent jakt, eller drevet aktivt med annen hundesport. Sissel er kjempeflink, og gir gutten et kjærlig, trygt og aktivt hjem, samt god grunnutdanning og mulighet til å bruke hodet. De har gått fire kurs dette første året. *Tommelen opp* Og gutten besto bronsemerket med glans for et par uker siden, 166/180 poeng og dagens beste hund. Gratulerer! Sissel har en takknemlig jobb å trene med slik en talentfull og arbeidsvillig unghund som Doffen. Jeg sender varme tanker til hans mor Asaja og far Sako.

I helgen trente han på fotgående i terrenget, - bak en skytter, - mellom dummyer. Fotgående, lydigheten og samarbeidsviljen er veldig god. Han har fått trene på avleveringer, de sitter ikke helt enda, så de jobber videre med dette hjemme. Men viljen til å bringe hjem er stor, apporten bare slippes litt tidlig. (Derfor bekymrer det meg ikke veldig).

Doffen er en veldig trivelig og god hund. Pen er han også! Men det som imponerer meg mest er at han apporterer vilt som den naturligste del i verden og helt spontant. <3 Hittil i sitt liv er det ender og en due han har hatt mulighet til å stifte bekjentskap med. I helgen fikk han ogå prøve fasan, han plukket opp,  løp litt mot mor, så var den nok litt tung helt uerfaren som han er med slik vekt, (han har kun hatt én eneste 250 grams dummy hjemme, så langt i sitt liv ;-) ). Men så kastet jeg litt på fasenen, og han plukket opp og løp som bare det med den store fuglen i munnen, i et godt grep! 

Skal jeg trekke fram et negativt trekk, så er det at da jeg tagget han og løp ut og gjømte viltet i skogen, så kom det endel lyd. Ellers så jobbet han stilt og tyst med dummyene. Så vi får håpe at det er slik han kommer til å jobbe i alle (de fleste) situsjoner etter hvert. :-D

Jeg elsker i alle fall det jeg ser av han, og jeg vet at mange av søskene har lignende egenskaper, det gjør meg også glad. Håper flere søsken blir inspirert til å trene..! :-)