Treningsnotater

Trening i går på fløytdammen. Isak, Sami, Bianca, Rezer og Anton var der. "Ramme-trening": ved vann, vente mens andre hunder jobber, jobbe samtidig med andre, men mot eget område. Oppgaver: Vanndirigeringer, to dummyer med nesten 90 graders vinkel. Markering (med terrengskifte og skjult nedslag). Nærsøkområde med 3 minidummyer. Avsluttet med dirigering to dummer på linje med to på vann. Kaisa fungerte fint og hadde flere strekker uten plasking, men også noen med plask. Ingen plasking når hun kan se dummyen. Fornøyd med ro og fokus mellom momentene, litt pip da jeg gikk fra henne og kastet dobbelmarkering for Räzer, men ellers bra. Kaisa fikk løpe og leke litt med Vidars lille golden valp Julie etter treningen. Jeg blir valpesyk. <3

I går og i dag har Kaisa fått apportert kanin en enkelt gang på søk. I kveld har hun også fått gått et blodspor. 450 meter hvorav de første 250 meterne fulgte en grøft langs en grusvei. En stund nede i grøfta en stund oppe på veikanten i grus og så nede i grøfta igjen, før sporet gikk inn i skogen og avsluttet med et par rett strekker og et par vinkler. Første gangen Kaisa gikk spor i grøftekant og langs med hard vei, jeg syns hun gjorde det veldig bra. Jeg kunne se det var nytt for henne, det virket som om hun tenkte at vi skal nok inn i skogen snart, men det ble en flott treningsøkt. Og hun jobbet seg trygt gjennom det hele.

Reiser opp til Elverum på trening i morgen kveld, da blir det litt vilt og litt felttrening. 

It will be "Multestua"

We live in a small old house, buildt around the time of worldwar one. A little Timber cottage that probably was tar-brown at the time. For many years now it's been white, shiny white! But as the most dangerous envoirment - and health treatening ingredients has been removed from paint, white no longer is very shiny, very soon it becomes dirthy and it's not nice! So, I have decided to change the colour of my house.
What color would be right then, for a tollerfamily whith the kennelname "Cloudberry cabin"..? :-D
Tha-da: Orange!
And I am planning a new roof, gable boards and windows in red.
I have been concerned it might look tasteless... But you know what,  I like it! I am really satisfied with the color!
We are still working on the first layer/coat...

Chanel vil være med!

Chanel bader ALDRI uten at jeg enten bader sammen med henne (ikke at det skjer så ofte) eller at jeg kaster en pinne/dummy for henne.

I dag hendte det noe helt sykt. Kaisa og jeg hadde hatt en god jakttreningsøkt, bl.a over vann. Vi var ferdig og gikk rundt til andre siden av vannet hvor bilen sto. Slapp ut Chanel og tenkte de kunne løpe litt. Fremdeles oppe på veien, syns jeg jeg hørte plasking og det enda Kaisa drev å snuste langs grusveien. Det kunne da ikke være Chanel?!?

Da jeg kom meg på synshold, var det ikke noe plasking og ingen hund på vannet... :-Q
Men så oppdaget jeg Chanel, hun hadde svømt tvers over vannet og drev nå 'egentrening' på andre siden. :-D

Søte henne, ser du nøye etter ser du henne på andre siden.

Nyhetsoppsummering/Newsflash

NYTT CHAMPIONAT/ NEW CHAMPION

In Norway a dog needs to be two years before she can become a champion. Vilja was two years 21st of april, on her first attempt for the N UCH (Norwegian Show Champion) she earned her title. Now she has taken a trip to Sweden together with two Norwegian friends, and the three Norwegians "stole the show". ;-) And our beautiful Vilja took it all: Best Bitch, CAC, CACIB, BOB and the new title: SE U(U)CH (Swedish Show Champion) also at her first attempt.

N UCH SE U(U)CH Multestua Dansende Avilja Pirat

Vilja is owned by Gøril Johnsen, bred by me. Her parents are Nitric Fox Approved and Shaggy Toller's Keehnu Dacing Zeta. Vilja in tollerdata.


Read Gørils blog, se pictures and written critics (Norwegian).
Take a look at our Dancing Pirates

Vilja has also started NBF (bruks)-training, and started their first competition. They had some problems, better luck next time!

Klubbmester/Clubwinner

Last weekend  the yearly openclass gametracking competition in Kongsvinger retrievercklub took place in the mystic Finnskogen. 17 dogs of many breeds started. 8 of them in the Clubwinner competision. Last year Kaisa became "Klubbmester 2011", this year she had to take a step down. And I am so proud to tell you thas she was beaten by her own daugther! :-D Multestua Dansende Asaja Pirat is the "Klubbmester 2012". 

In two starts Asaja has 2 x 1. prize. She only needs one more to earn her gametracking champion title: N VCH. Best of luck in upcoming competitions!

Very happy Clubwinners 2012: #1: Asaja and Heidi (1.prize) #2: Kaisa and Nina (1.prize) #3: Sako and Anne (2.prize)

 Les om sporprøven på klubbens hjemmeside

Trysil - Fieldwork/Jakttrening

We have had a couple of really fine field practices, this picture of Kaisa is taken in Trysil (By Inger Helene with my camera). I have to admit even if we do get some practise, and things are going in the right direction, I'm not sure we are ready for Open class, but still we have signed up for the local field test August 19th. :-S


After a couple of nights in Trysil, on our way home we stopped for a obedience competition. We should have slept in late insted. ;-) It was a total fiasco, I don't know the program well enough and mixed up the diffrent excersises, Kaisa was unacurate and slow. But we had some really good laughs! In case you wondered, it is posible to throw the wooden apport 10 meters up and back insted of forward. ;-))) And it makes everybody laugh... :-D

Tollerspesialen/ Swedish Tollerspeciality

Last year when we learned the TS was going to be on Öland, I decided not to go, it was too far away. Well we are alowed to change our mind... And Kaisa and I are going. Kaisa are entered for Open Class Toller Field Test, and the Show. Because she has a 1 prize with HP (Honory prize) she is also nominated for "Årets Viltsporstollare". (Tracking Toller of the year).

See the official Tollerspeciality site 

There are more than 400 Tollers entered this year!!! You can find their names at the official website. Well, I look forward to go to Sweden! We will be away for almost a week, and have lots of time to have fun!

PTOLOMY NANNAS LITTLE TREASURE

I asked Sandi if she could send a new picture of "Nina", Kaisas granddaughet in Oz. Never did I dream of getting such a cute picture: 

Father and daughter, Multestua Dancing Pirate and Ptolomy Nannas Little Treasure <3 <3

I have reports that Nina's siblings Marley and Sasha are doing great in their new homes.

Et kort og et langt, Kaisa på blodsportrening.

 I går ettermiddag la jeg ut blodspor for Kaisa. To spor, det ene skulle være fullt prøvespor, minus blodopphold. Det andre et kort spor på 150-200 meter med oppsøksrute og en tilbakegangsvinkel. Jeg hadde ikke med GPS og talte på gamlemåten. Veldig fornøyd med tellingen min, da jeg med GPS i lomma fikk "fasiten" i dag. Valgte å gå det korte sporet først, Kaisa syns nok det var rart med starten, for vi har hatt våre rutiner og hun har alltid blitt satt på. Men arbeidsivrig som hun er, så hun søkte rundt. Dessverre lå det nok tydelig fert etter meg fra jeg la ut sporet for 20 timer siden, og hun var veldig opptat av sporet der (bør nok markere opp ruta mange dager før. Det var i bare i bakkanten jeg hadde gått mellom to stolper for å merke, så gikk jeg i en bue og inn til start fra en annen side/vinkel. Må snakke med noen om hvordan de trener inn oppsøksrute? Hvor mye skal man hjelpe hunden til å søke gjennom ruta, eller er det meningen den skal klare det helt alene? Innlæring vs. konkurranse? Man må jo få holde igjen når den går ut av ruta uten å ha funnet sporstart ennå? Ble litt usikker, første gang jeg har gjort dette... Men Kaisa fikk jobbe ganske selvstendig, likvel slik at jeg ikke lot henne gå utenfor ruta. Etter en stund markerte hun tydelig "skuddplassen", jeg valge å gå fram og undersøke den med henne (tenker det ville være naturlig i et reelt ettersøk) roset og ga en godbit, før jeg sa "spor" og hun tok sporet fint i rett retning! :-) Er det noen som leser dette som har tanker/erfaring, kommenter gjerne!

Før vi kom til tilbakegangsvinkelen mistenker jeg at hun fikk overvær av skanken, som da lå omtrent 50-60 meter unna. Hun var tydelig på at hun ville følge overværet og sto lenge og været. Men min tanke er at vi i størst mulig grad følge sporet, det ville jo ikke være feil på et reelt ettersøk å ta en short-cut til det skadde dyret. Men som hundefører er det egentlig vanskelig og vite hva hunden har fått overvær på? Når man går i vei fra sporet på et overvær søk, vet man jo ikke hva man finner lengre borte? Sporing hele veien inn er i mitt hode sikrere arbeidssett. Så jeg holdt igjen og ventet henne ut til hun begynte å spore igjen. Da konsentrerte hun seg fint om sporingen igjen, i tilbakegangsvinkelen gikk hun helt ut til siste dråpe, men det virket som hun hadde avslørt hvor vinkelen gikk, for hun var hun meget rask tilbake og fant sporet ut av vinkelen.

Etter en liten pause, fikk Kaisa gå igang på det andre (vanlige) sporet. Ved første vinkel rotet hun litt, og ville dra avgårde på noe annet. Mot slutten av tredje strekket, ble Kaisa vár på dyr som sprang unna. Jeg så de ikke, men er sikker på at det var rådyr eller elg. Kaisa fulgte den/de med blikket og hørselen en stund. (Lysta til å jage var ganske stor!) Før hun med veldig oppskrudd iver startet sporingen igjen, i kommende vinkel trakk hun ned mot området hvor viltet hadde forsvunnet, jeg ba henne om å slutte og tulle og om å finne spor. Hun tok oppfordringen og derfra og inn jobbet hun kjempefint. Det var sårleie på fjerde strekket og hun markerte det tydelig. På siste strekket var hun ute og markerte på sportegn etter rådyr en gang, men de var bare en meter unna sporet. Jeg bruker å kalle alle slike tegn feiinger, men det er vel strengt tatt feil ordbruk. Feiinger er når rådyret feier geviret - og av det jeg har sett det tidligere er det gjerne gjort på tynne trær/busker og litt opp på stammen. Her var det skrapt på bakken og litt opp etter trestamme, men helt nederst, på et litt større nåletre (15-20 cm i diameter). Lurer på hva man kaller det når rådyr har gravd mitt utpå bakken, eller som her gravd opp etter en trestamme? Og hvorfor dyrene gjør det? Jeg har sett det mange ganger før og er helt sikker på at det er rådyr, noen ganger ser man tydelig riper også lengre opp på stammen etter gevirfeiinger, men da er det også gravd nede ved bakken. Helt ferskt var det i alle fall, det rakk jeg og se, men kom på nå at jeg skulle studert høyere opp på stammen litt nøyere (dyra har vel ikke så mye gevir nå, så det kan ha klødd seg uten at det blir tydelige merker?! Ups, det ble en liten rådyravsporing! ;-) Men jeg syns sportegn er spennende, og det er nyttig når man trener og går sporprøver, ennå mer nyttig vil det vel være på reelle ettersøk. I alle fall, Kaisa måtte en snartur innom for å sjekke, men hun trengte ikke noen oppfordring fra meg for å fortsette på blodsporet (Hun hadde jo fått beskjed lengre ned om at vi ikke skulle følge de dyrene). Vi gikk forresten også over en brunstgrop, men den var nok gammel og fikk ikke noen oppmerksomhet. Fornøyd sporet hun seg fram til skanken 100 meter lengre framme og fikk ros og belønning i massevis. GPS'en viste 678 (758) meter og 18 + 4 minutter sportid. Fin trening!

Jeg har flere gode ideer for videre trening. Enklere spor, f.eks spor der det ikke er så mye viltforstyrrelser. I skogene her er det neste umulig, men kanskje jeg kan finne noe annet type terreng, eller mer bynære områder, som igjen gir andre typer forstyrrelser... Kunne også tenkt meg å prøvd noen slepespor, kanskje ved å dyppe litt av skanken i blod hver 50 meter eller noe slikt. Jeg har lest flere raser og flere lands sporprøve regler og det er virkelig mye morsomt man kan gjøre! :-D

Har du hørt om klauvsko? Tror det ble brukt litt før i tida, og nå er det endel snakk om det igjen. Vi snakket endel om de på sporprøven sist. Så nå måtte google det og her er et bilde som viser klauvsko:

Bildet er hentet fra denne bloggen, som jeg begynte og lese litt i akkurat nå (der gikk det fort en liten time) fin blogg om Stabyhounden Amigo og hans sporarbeide som omfatter både blodspor og ettersøk, sammens med matmor Helga-Mari. Gode fortellinger, gode bilder og illustrasjoner. Anbefales! 

Kira og Hannah

Kathrine og Kira passer en liten valp for en venninne. Her er en liten videosnutt der Kira og lille Hannah leker sammen i hagen. Kira er veldig tålmodig med den lille rampejenta syns jeg. :-) Hannah er en jatlabrador på 10 uker.

De leker så fint i lag! Morsom liten valp, for den er såååå tøff når Kira ligger nede, men som dere ser egentlig litt pysete. Blir litt valpesyk av å se på dem jeg. <3

Aktiv dag

I går hadde Kaisa en dag med mange gøyale aktiviteter. Det var jaktcup 5 post i går, vannarbeide, 3-4 hunder skulle stå på linje og få diverse oppgaver på land og på vann. Jeg var mildt sagt skeptisk til om det var noe for Kaisa, og tidligere i år tenkte jeg at vi hopper over den posten. Men Inger Helene og jeg diskuterte et opplegg med noen treninger med fokus bakover. Bruk av nærsøksområder er noe jeg har god effekt av på Kaisa, det samler henne, men vi kan også bruke både dirigeringsområder og minnesmarkeringer, som er med på å bryte forventninger og holde henne konsentrert. Og om det verste skjedde og Kaisa ikke fungerte i settingen, da ville jeg ta det som en treningsmulighet, bryte av og fortelle henne at slik oppførsel betyr slutt på arbeidet for i dag. :-(

Blodsportrening

I tillegg hadde jeg lagt ut blodspor dagen før, tenkte at det heller ikke gjorde noe om Kaisa skulle gå et spor før jaktcupen, og det var på veien over til Fløytdammen. Vi møtte Dorthe og Wilma, og Kim og Storm til sportrening. Vi gikk sammen i alle sporene, Kaisa skulle gå sist. Morsomt og se Wilma og Storm, de gikk begge sine første overnattede spor (døgngamle faktisk) og selv om det var utfordrende, klarte de det begge to på fint vis. Jeg gledet meg veldig til og gå med Kaisa, det sporet var lagt med serpentiner, og over mye morsomt terreng. Men da det ble Kaisa sin tur hadde vi brukt opp all tida vi hadde, og jeg måtte skyndte meg avgårde til jaktcup. Derfor måtte jeg gå sporet alene i ni tiden om kvelden. Sporet hadde da lagt i 29 timer, det hadde ikke regnet i sporet, mye sol, 18-20 grader. Det var utrolig morsomt, Kaisa var helt på nett. Vi fikk vind imot på serpentinene, så hun hadde lyst og ta dem på overvær, det var jo lett for meg og se at hun været, så jeg holdt henne igjen litt og hver gang nesa var i bakken fikk hun gå fram. Super nøyaktighetstrening, men jeg skal nok ha litt videre serpentiner neste gang vi gjør det, for å gi henne sjansen til og løse det ennå mer selvstendig. Hun kom seg fint gjennom de to tette vinklene vi fikk ved myra. Der sporet hadde lagt i et døgn rett ved en maurtue, var nok all ferten borte og hun måtte utrede i noe som må ha vært opp mot to minutter før hun tok oss videre. Ellers var hun midt i sporgata hele veien. :-)

Jaktcup

Hvordan gikk jaktcupen da?! Jeg må bare huske hva jeg gjorde og fortsette sånn, for dette gikk over all forventning. Gullet mitt gjorde det super bra! Hun satt rolig og lydløst og observerte de andre jobbe. Vist kjenner jeg tegnene, og vet at hun ikke er langt over på rett side av grensen, men hun var på rett side!!! Oppgaven var tre hunder sitter på linje forann en liten dam, på begge sider av dammen faller det markeringer (skudd på alle markeringen) og det faller en markering på elven, som er over dammen, opp på og over et stykke land med endel buskas, og ut på vannet igjen. Hundene kan se plasket gjennom buskaset. Hundene henter en markering hver, da en hund er på vei inn med sin dummy, sendes neste hund. Så roterer hundene (to ganger) slik at alle tre hundene har vært på hver av de tre markeringene. Det var tre partier med tre hunder som deltok i Multeklassen.
Kaisa imponerte meg, da hun skulle løse sin første landmarkering lå ennå vannmarkeringe i vannet da hunden før ikke hadde hentet den, vinkelen var relativt liten på den også, så jeg fryktet at hun skulle bøye av. Men hun beholdt fokuset på rett dummy og hadde markert den fint. På vannoppgaven gikk hun rett ut, gjennom vannet, over land, og ut i vann igjen (hun sto og speidet et par sekunder før hun gikk ut i vannet på andre siden), og samme veien hjem igjen! :-D Det var mange hunder som tok landveien. Den tredje markeringen ble veldig lav, samtidig som det var mye dirigering og korrigering fra en av de andre ekvipasjene på linja, så selv om jeg syns hun markerte bra, ble hun litt ufokusert og jeg valget og styre henne litt. Men alt i alt var jeg super fornøyd, og det jeg var mest fornøyd med ligger jo ikke direkte i oppgavene, men alt det andre som følger med å stå på linje med andre. Kanskje om vi fortsetter den bra treninga, kan det være håp for AK startene våre til høsten.

Ja det ble altså full pott: 20 poeng. :-)))
Det samme klarte Isak og Vera, kjempe morro og se at de er et team igjen.

Etter en lang periode med veldig få jakttreninger og enda færre vilttreninger, klarte vi også å lirke inn en treningsøkt med and i går og kvelden før. Må fortsette med mengde trening på kaldvilt fram mot høstprøvene. :-)

Øyelysning x 3

Da er de tre hundene mine øyelyst.

Kaisa ble øyelyst for andre gang i forrige uke, og er fremdeles fri. Godt!

Asaja har ikke vært øyelyst før, så litt nervøs var jeg. De fleste går jo igjennom uten anmerkninger, men om de ikke gjør det har det stor betydning i forhold til avl. Heldigvis var også Asaja fri, ingen distichiasis eller andre småproblemer heller. :-)

Chanel derimot har syke øyne. Det er snart fire år siden hun ble øyelyst offisielt. Hun har fått oppfølging i tiden mellom også, med øyelysning flere ganger men ikke offisielle. Nå ble det stilt tvil om diagnosen hennes, fordi synsnerven og blodårene var så friske ennå. Dermed tok jeg en tur med henne til Erns-Otto Robstad, da han har myndighet til evt og endre på en diagnose. Men han var nok enig i at det var PRA. Men den utvikles tydeligvis langsomt, og kan fremdeles regnes som en "tidlig" PRA. I tillegg har hun veldig tynn regnbue hinne, den er nærmest gjennomsiktig. Og hun har nå mistenkt katarakt på et øye. Katarakt kan komme som følge av PRA.

Det var veldig interresant og være der, jeg fikk selv (via speil) se inn på både Asaja og Chanel sine øyne. Og kunne se forskjellen på Asaja sitt friske øye, og Chanel sin som hadde store felter på netthinna (i det ellers gulaktige) som var skitten-grålige og de tynnere blodårer.

Blodsportreninger

This is about blodtracking-practise. This has been a priority for a few weeks. Kaisa got a 1. prize june 15. and her daughter Asaja also got a 1. prize in her debut a few days later. July the 8.th they will both participate in a new blodtracking-test. You might whant to skip the Norwegian part, but at the bottom there is some nice pictures of Asaja.  

Blodspor er en herlig aktivitet. Noe av det jeg liker best er at det er helt ok og ta lange pauser fra sportrening/-konkurranser og ha fullt utbyte av det, når man setter i gang igjen. Etter at Kaisa huket inn en svensk 1. premie og påfølgende championat i begynnelsen av august i fjor, har vi ikke rørt sporsela. Men nå er vi skikkelig hekta igjen (les: jeg, -for det er ikke den firbente det har stått på). Det begynte da vi meldte på prøven til Åsnes Hundeklubb, kom vi også etterhvert igang med treninga. Det ble et treningsspor (som gikk ganske dårlig) og et motivasjonsspor før prøven. Gammelt nytt at Kaisa gikk til 1. premie (i dette blogginnlegget). Etter prøven har vi hatt tre fine treninger! Vi hadde en hel dag sammens med Linda og Kim. Det var like etter prøven og Kaisa fikk et kort treningsspor som Kim la. Sporet var aldri lengre vekk fra vann enn 10 meter, målet var og spore konsentrert selv om det er vann rett ved. Gikk også over en gammel trebru. Chanel fikk også et treningsspor som Linda la, prøvesporutforming (men kortere liggetid), og jenta overrasket meg med å vise at hun ikke hadde glemt gamle kunster. Og hun koste seg virkelig! <3 Flott dag i skogen med ok vær, bare noen regnbyger innimellom.

Sist søndag hadde vi en sportrening oppe på Græsberget sammens med Heidi og Geir. Jeg hadde lagt to fulle prøvespor og to korte treningsspor ettermiddagen før. Heidi og Geir var også og gjorde seg kjent i terrenget som de skal legge prøvespor i på prøven vår om et par uker. Jeg har også gått opp et nytt sporterreng, må bare dobbeltsjekke at terrenget faktisk er ledig.

Asaja gikk sitt spor først. Tok opp sporet supert og sporet trygt og fint, i perfekt tempo og midt i sporet fram til 3. vinkel som hadde blodopphold, her er det tydligvis vanskelig. Etter litt "trenings-føring" her, tok hun opp sporet flott igjen, markerte sårleiet utmerket, taklet flere terrengskifter, siste vinkel og strekket fram til sporslutt. Ved sporslutt søkte hun rundt en stund før hun fant elgknoken i slutten. Den koste hun seg til gjengjeld veldig med!

Så fikk Kaisa prøve seg på et treningsspor - vinkel i vinkel med ekstremt lite blod. Den dagen, under forholdene i den marken, ble det for vanskelig for Kaisa! Jeg valgte, for første gang noen sinne, og bryte henne fordi jeg ikke syns arbeidet var konsentrert og godt nok. Slikt ukonsentrert arbeide skal ikke gi belønning. Den snøt jeg henne for! Hun fikk i stedet ligge noen timer i bilen, gå tur med Krypto og Asaja og på slutten av dagen fikk hun gå et nytt spor (heldigvis at Linda ikke kom! ;-)). Døgngammelt, lagt i vanlig sporterreng som fullt prøvespor, med vanlig blodmengde. Hun gikk som en drøm!

Krypto fikk også gå et lite blodspor, og han gikk veldig bra. Fikk litt problemer over en åsrygg, som hadde en tømmerbil vei på tvers på toppen. Ellers sporet han som om det var slikt han drev på med hver uke, markerte også sårleiet fint!

Søndagen var våt og regntøyet var ikke av særlig lenge av gangen. Men vi koste oss skikkelig under pressenningen som vi spente opp og som ga oss ly til kaffepausene. Vi fikk også i oss litt mat fra en grill og deilige norske jordbær med fløte og sukker på! Nam nam! Og som de tålmodige sjelene vi er ventet vi til sola kom fram i seks tiden eller noe slikt, og da fikk vi tatt bilder av Asaja til raseboka. Det var ikke planlagt på forhånd, og vi hadde ikke med hverken børste eller annet stash. Vi tørket henne med et håndkle og børstet henne med fingrene, og likevel er hun så nydelig:

  Dagens blodsportrening og jaktcup skal få bli eget blogginnlegg, i morra?

Asaja CERT og BIR

Asaja er jo vært relativt lite stilt, jeg har sett at hun er flott bygget, men av typen som trenger litt tid. Hun har alltid fått excellent, men sett ut som den junioren og unghunden som hun var, og dermed ikke gått hele veien ennå. Asaja trives godt i ringen, viser kontaktadferd og aksepterer håndtering av dommer uten problemer. Hei på vårparten så jeg at nå begynner hun å modnes og det nærmer seg, så jeg bestemte meg for å melde henne på litt utstillinger, så langt har det gitt to res.cert, men nå endelig gikk det hele veien.  Sjørøver prinsessa fikk Exc.1 AK, CK, 1. BTK CERT, BIR OG BIS4. <3

Her er kritikken hennes:
Utmerket type, fine proposjoner. Bra feminint hode, fine små ører.Utmerket overlinje . Dyp brystkorg. Utmerket kropp, utmerket vinkler. Vegvinnende bevegelser. Vakker farge og pelskvalitet. Velvist, Bra temperament! 

Skarnes var et søkkevått eventyr i dag, det virkelig styrtregnet, tordnet skikkelig og lynet slo på det nærmeste ned bare 1,5 km unna. Det ble derfor ikke tatt noe bilder under rasebedømningen, det klarnet opp et lite øyeblikk under BIS finalene. Det ble et bilde tatt med mobilkameraet, av hund som står uten handler, jeg syns ikke det yter henne retferdighet, men det får fungere som minne om en herlig dag. :-D

Gratulerer så mye til Gry Heidi som tok hannhundcertet og IH sin Kajsa som tok res.cert. Line Hovde sin flotte flat Amba som ble BIS, samt Bente Svenningsen sin Kira (Lab) som ble BIS2. Og mange kjente som fikk fine premieringer på hundene sine! :-)

Litt av hvert, eller langt om meget!

Tiden flyr avgårde, men ikke uten at vi er med på ting! :-)

Takk til Anette Thune for dette fine bildet av Kaisa in action!

Her koser Kaisa seg med lek under en LP trening tidlig i uka. Det ble ikke så mye trening på Kaisa og meg fordi jeg fikk et tak i ryggen. (Sabla det har ennå ikke sluppet helt taket, men er mye bedre i alle fall). Jeg er litt fristet til og melde på et par LP konkurranser i sommer, selv om vi ikke har fokuset der i treninga vår om dagen. (For å være helt ærlig så har vi om dagen ikke fokus på noe, men vi hadde framme en due i dag). Som mor og datter fikk apportere i hagen.

Kaisa var og ble øyelyst i går: Uten annmerkninger! Dessverre kom Asaja opp hit en liten time for sent til å få være med (Trym hentet henne på Lillestrøm). Jeg vil prøve og få øyelyst henne også snart. Asaja løper nå og jeg håper det blir valper på henne neste løpetid, jeg syns det er greit og kontrollere at det ikke er noe på øynenene som vi må ta hensyn til før jeg går videre med planene. Jeg har forresten tre tisper med løpetid her om dagen... Så vaskefilla får kjørt seg!



Asaja har debutert i blodsporet og det ble litt av en debut, med flere skikkelige utfordringer i sporet. Jeg fikk gå bak og titte på og hun imponerer meg! Gratulerer til Heidi som har trent henne fram til sin første 1. premie i blodspor.

Kaisa har også deltatt på blodsporprøve hos Åsnes hundeklubb, det var hennes første prøve siden hun ble SE VCH i begynnelsen av august i fjor, vi har heller ikke gått noen treningsspor i mellomtiden (om jeg husker rett). Et treningsspor uka før prøven gjorde meg lettere bekymret, men heldigvis var det vist nok til å få vippet henne over i spormodus igjen, for på prøven gjorde hun en flott job.! Jeg følte meg trygg i lina bak henne, Kaisa ringet en gang ekstra i forbindelse med en bekk helt i starten av sporet og tror det var tredje vinkel, hadde hun et kort tapsarbeid. Tror det var blodopphold der. Sporet var nok over 700 meter og jeg trodde stadig vi var framme mot slutten av sporet, men jeg klarte og styre tankene unna, slik at jeg ikke overførte denne usikkerheten via lina til Kaisa. Flinke jenta mi! En slik dag i sporskogen ga meg mer motisvasjon til og trene spor. Blodspor er gøy!! Har du ikke prøvd det så er min oppfordring gjør det! Finn et kurs, ta kontakt med lokalavdelingen i retrieverklubben, hundeklubben eller jeger og fiskeforeningen og spør om de har kurs og treningsgrupper! Oi glemte of fortelle at Kaisa fikk 1. premie og 3. plass.

Deltagerne fra Åsnes hundeklubb som alle fire fikk 1. premie.

Arrak har vært og deltatt på et nytt LP stevne, men han trodde vel at det var smultringjakt og klarte og få 3 av dem. :-p

Strauss sine tre små søte er nå syv uker og det er et nydelig lite kull. <3 Blir spennende og se hvem av de tre som blir boende hjemme med far. Den lyse tispa er nok min favoritt, men gutten er også et herlig vesen! Den lille mørke jenta er også kjempsøt, men hun er littegrann mykere på temperament og Sandi vil ha en av de med mest guts som sin neste lydighetshund. Selv har Strauss fått to opprykksnapp i Rally-Advansed så da skal han vel bare ha en til for å få en ny tittel. Han har hatt et par starter i LP open, og har levert på litt variabelt nivå, muligens litt fordi Chica har hatt løpetid hjemme, men uansett har han fått en liten treningsperiode før han skal i nye konkurranser.

Her er Kaisas barnebarn 6 uker gammel tispe valp (den lyse).

Kira mor var med ned til Vestby i pinsen, veldig kos og se henne igjen. Kathrine har valgt og kastrere Kira fordi hun har hatt mye hormonsvingninger i forbindelse med løpetiden både i månedene før, og etter løpetiden. Kathrine opplever at det er snusing og markering som teller og Kira blir mye mer ukonsentrert, ufokusert og mindre sammarbeidsvillig i disse periodene enn hun er i de stille månedene i mellom. Da de har et flott samarbeid. Selv ville jeg nok sansynligvis ikke gått til det skrittet med de relativt beskjedne symptomene som Kira hadde, men kastrering er veldig vanlig i ulike miljøer og land, og mange foretrekker dette for hunder som likvel ikke skal i avl. Uansett er jeg veldig takknemlig ovenfor Kathrine som tok kontakt med meg på forhånd og jeg respekterer hennes valg fullt ut! Takk Kathrine for at du elsker Kira så høyt og at du tar så godt vare på henne! Kira er en utrolig arbeidvillig og lettlært hund, men hun har nok mer toller-stahet i seg enn søskene sine. Kira tok 20 av 20 poeng på hønsecupen i mai, og ble dommerens favoritt! Desverre måtte Kathrine jobbe under Rally-L mandagen i pinsen så de fikk ikke vært med der. Men forhåpentligvis får de prøvd seg senere i sommer/høst.

Vilja har fått en egen presentasjon etter å ha fått seg tittel forann navnet sitt. Ikke bare var hun på utstilling i helgen, hun gjennomførte også en K-test. Se innlegget fra i går.

Ellers her hjemme har Trym flyttet hjem for noen sommer uker. Han skal jobbe hjemme i sommerferien og har sagt opp hybelen i Oslo. Jeg var i Oslo en tur og vi hadde en trivelig kveld med litt shopping og resturantbesøk, før vi dagen etter fikk flyttet og vasket ut av hybelen hans. Til høsten skal han tilbake til Oslo, hvor han og Hege har funnet en fin liten leilighet de skal bo i. Han har fått svar på at han har kommet inn på forkurs til ingeniørstudiet og vil fortsette i jobben på Spar Tåsen, hvor han egentlig liker seg godt i ferskvaredisken. Nyttig og morsomt å lære om både kjøtt, fisk og litt matlaging. Ja, det er planene nå i alle fall, livet frister med mye morro og mange valgmuligheter...
Koselig og ha han hjemme i alle fall! <3

I morra er det utstilling på Skarnes, skuffende få tollere påmeldt. Bare 7 stykker som stiller! Jeg har meldt på Asaja, hun er fin i pelsen og i bra kondisjon. Etter et par res.cert på de siste utstillingene håper jeg virkelig at hun nå skal kutte ut "res" og ta certet! Men jeg vet at det kommer et par andre fine jenter også, så vi blir ikke helt uten konkurranse. ;-))) Selv skal jeg møte tidlig og hjelpe til med å sette opp ringer og sitte i sekreteriatet, noen timer før vi skal i ringen. Så da får jeg vel avslutte skribleriene for denne gang.

Ha en herlig helg folkens!