Denne bloggen ble delvis skrevet noen dager etter at vi kom hjem fra Danmark.
Da er vi hjemme igjen etter en vellykket parringsreise til Danmark. Ja vellykket i så måte at vi kom oss både tur og retur, vi hadde det veldig hyggelig både Asaja og jeg, samt at Asaja og Wallace likte hverandre godt og parret flere ganger. <3 Så får vi se om det ble virkelig vellykket, og vi får et kull valper på Brandval rundt den 26. september. Spennende ventetid!
Progesteron nivå
Med 13 måneders løpetidsintervall vil man bare ikke risikere at forløpet går fortere enn vanlig og at man mistet sjansen. I samarbeid med både Heidi, veterinærer og ikke minst Anne Lise (O'store progesteronveileder!) ble det bestemt at vi skulle ta tett med progesteronprøver. Løpetidens dag 1 var fredag 12. jul.
Tirs 16. juli, dag 5 prog: <1
Fre 19. juli, dag 8 prog: <1
Man 22. juli, dag 11 prog = 4
Tors 25. juli, (kl 9) dag 14 prog = 17
På dag 8 sa utatryket/cellebildet at hun var kommet mye lengre, og nok en gang fikk vi bekreftet at utstryk ikke kan brukes på tollere som hjelp til å vurdere om tispen er parringsklar.
Asaja virket som veldig parringsvillig fra dag 10, og vi fikk parring på dag 15, 16 og 17.
Siste prøven fortalte at hun hadde hatt eggløsning (som de har på 15) og den ga oss veldig god kontroll på at vi traff riktig med parringstidspunkt. På mandagskvelden da hun var på 4, bestemte jeg meg for å bestille fergebillett i og med at flere avganger var fulle sånn midt i fellesferien, bestilte ferge fredag morgen, som ville muliggjøre parring på fredags ettermiddag. Og det viste seg å bli perfekt. (x-fingrene for valper også da).
Snille mennesker
Vi reiste som planlagt med Super Speed 2 til Hirtshals, fredag morgen. Det innebar å stå opp klokken 02.00, men jo det gikk fint. Snilleste forvertene i verden innsisterte på å komme med Asaja ut til Skedsmokorset. Selv om jeg prøvde å protestere på at de ikke skulle reise ut av huset før klokka 4 om morran bare for å spare meg for en halvtimes kjøring. Siden jeg ikke fikk til å sovne tidlig kvelden før, var jeg veldig glad for den halvtimen ekstra søvn, det er stor forskjell på 2 og 2,5 timer på puta. =)
Hjemme passet Hege og Trym på Chanel, Kaisa og Bhest. Og vi fikk hjelp av Liv Anine til å lufte hundene på fredagen. Hva skulle man gjort uten venner og familie som hjelper til?
Og når vi snakker om snille mennesker, tusen takk til Annette for super innkvarteringa, deilig mat og masse hundeprat. Både Asaja og jeg hadde det topp.
Takk også til Lise, Wallace's oppdretter, som kom ned og var sammens med oss hele lørdagen. Det var veldig hyggelig!
 |
| Wallace og Annette, samt et par av Wallace sine 4,5 uker gamle valper. |
 |
| Lise, Wallace og lille Jones på tur i skogen. |
Wallace
Vi bodde hjemme hos Wallace og vi ble derfor godt kjent. Jeg liker hans vesen og mentalitet godt. Han er en snill, leken og gøyal gutt. Han er ikke dominant i møte med andre hunder, heller ikke underlegen, men en hund som er trygg på seg selv og ser lyst på livet. Han tegner til å bli en god hund arbeidsmessig og Annette sier det er en fornøyelse og jobbe med han. Han startet på tollingjaktprøve i mai, og arbeidet flott fram til søket. Han fikk denne kritikken: "En god tolling. Utmerket markør. Utmerket skuddreaksjon. Gjør på dagen ikke søk. Bryter hunden." Han var bare 1,5 år gammel da, jeg gleder meg til å se han jobbe når han har fått et år eller to til på baken. Han har et mykt grep både på dummy og vilt, han er stille og ustresset under arbeid. Han er en utmerket markør, går villig i vann og svømmer godt og er skuddfast. Jeg har selv sett at han kan veksle mellom å bruke nesen og synet i søk. Som gutter flest kan han ha være litt "tung" inntil han forstår hva som forventes, da arbeider han til gjengjeld uten stress og med stor glede og energi. Wallace og jeg fikk god kontakt, han ville både leke og kose og innyndet seg veldig, jeg tror nesten han forsto at han måtte gjennom meg for å få komme til Asaja. ;-)
Her er noen bilder av gutten. Eksteriøret hans er flott! Og han har da fått CK på nesten alt av utstillinger som han har stilt på. Han har flere CERT og BIR, samt titlene NORDJV-12 og DV-12. Han er ennå ung, og mangler nesten to måneder før han er 2 år. Men som dere kan se er han vel utviklet allerede. Han er 50 cm og 22 kilo, har en fin mørk rødfarge, med relativt små hvite tegninger, og pels av veldig korrekt god kvalitet. Han har et flott og rasetypisk hannhundhode og jeg syns helhetsinntrykket er tvers gjennom harmoniskt og velproposjonert. (Kanskje med unntak av litt store ører ;-) ). Velutviklet kropp, sterk god overlinje, gode vinkler både foran og bak. God benstamme. Flott ansatt og båret hale. Han beveger seg nydelig, helt parallell, med prima driv.
Vi kjørte bort til et utfartsområde og gikk en deilig skogtur da Annette sov etter en nattevakt på lørdag. For en deilig hund å ha med på tur! Han viste sitt sanne vesen ja.
Her deler Wallace ut en nuss til meg. <3
Mens lille Jones prøver å stikke snuta si opp han også. :o)
Så er vi altså over på grunnen til at vi reiste til Danmark. Det er mitt sterke ønske at hundene skal synes at parringen er en hyggelig opplevelse og få det til på naturlig vis, uten unødvendig innblanding fra folk. Derfor er det ekstra spennende og se om hundene faktisk liker hverandre og at vi kan gi dem omgivelser de kan slappe av i og konsentrere seg om hverandre. <3
Det var altså ikke noe problem, jeg nesten ble flau over Asaja, hun kunne jo latt som om hun ville sette seg en gang i det minste. Tiden var rett, Wallace falt i smak og hun var klar, han var også veldig søt med henne, samtidig som han viste hva han skulle.
Jeg tror ikke Asaja forstår at Danmarksturen ender i slike små trøll. ;-) I morgen blir det ultralyd for å se om det er som vi håper...
