Martta

Kennel Multestua har fått sin første hund med autoimmun sykdom. I forrige uke ble Martta syk, vi mistenkte hjernehinnebetennelse, hun hadde høy feber (39,6) var allmenn påvirket og ville ikke spise, ble først ikke oppdaget stivhet i nakken, men dagen etter ble det også funnet litt smertetegn på en side. Eierne var så flinke at de tok kontakt med meg veldig fort, og da sørget vi for at det ble tatt en spinalveske prøve, som bekreftet vår mistanke. Martta er nå satt på prednisolon og virker helt frisk igjen. Men hun skal gå på medisiner i mange måneder framover, og forhåpentligvis blir hun kurert.

Jeg som oppdretter jobber veldig for å forsøke og unngå å få hjernehinne- eller leddbetennelse på mine toller valper. Det er veldig leit når det likevel skjer. Men det er ikke noen eksakt vitenskap, og man vet alt for lite om arvelighet og årsaksammenhenger, så langt. Både mor Asaja og bestemor Kaisa har gitt blod til forskerne (tidligere) som friske kontrollanter. Nå har også Martta sendt inn blod til SLU og forhåpentligvis vil de, og vi, på sikt klare og finne ut av hvordan vi skal redusere eller helst fjerne forekomsten av sykdommene på rasen. Hva som var utløsende årsak vet man aldri helt sikkert, men ofte kan man i etterpåklokskapenslys se ting... For Martta viste undersøkelsene at hun hadde urinveisinfeksjon. UVI kan være veldig vanskelig å oppdage, særlig om sommeren når dørene står oppe hundene går ut og inn som de selv vil og du derfor ikke legger merke til at hun tisser litt oftere. Så kombinasjon av å gå med UVI, og at hun har fotsatt og bade som en gærning, kan ha vært med på å gi "feilprogrammering" i immunforsvaret. I tillegg så må hun jo ha en eller annen genetisk disposisjon for sykdommen. Om det er genetikken eller miljøfaktorene som gjør at noen tollere blir syke og andre ikke, vet forskerne, og oppdretterne, enda for lite om. :-( Martta var 12,5 måned da hun ble syk.

Vi er mange som er lei oss for at dette hendte, vi har trøstet hverandre så godt vi kan, og jeg sender mine varmeste tanker til Martta, hennes familie, særlig matmor Sanna, og til Tuula som er oppdretter av faren til Martta og hadde drøm om å inkludere Martta i sitt avlsprogram, når de fikk henne over til Finland.

Martta vil ikke kunne gå i avl. Men vi håper på og regner med at hun blir helt frisk igjen! Da vil hun fremdeles være den samme meget talentfulle jakthunden, like vakker og snill og god. Slik at hun kan fortsette og leve et rikt og aktivt liv med sine folk.

Søskene til Martta fikk egen informasjon i forrige uke. De er alle friske og raske, og det skal de fortsette med å være til de er 15 år. Har jeg bestemt!!!! ;-)))

Fortsatt god sommer alle sammen!